I trilogiens siste bind møter vi den knapt tredve år gamle Hans Olsson idet han sommeren 1660 går i land i Ny Amsterdam. Som kompanjong i det amsterdamske handelshuset Visser, har han nå ansvaret for å ivareta handelshusets interesser på den andre siden av storhavet. En dramatisk tid venter, privat, sosialt, forretningsmessig og politisk. Hans kristne tro blir utfordret daglig, men han vil opp og frem i det nye landet, som Hans etter hvert betrakter som en Edens hage. Romanen slutter i 1692, med den respekterte burgher Hans Olssons refleksjoner over et mangslungent og rikt liv, nå godt plassert i sitt velstående hjem på Broad Way, hovedgaten på sørspissen av Manhattan.
Muntre skolekåserier til ettertanke Dagbladet: Humoristisk, gjenkjennelig og skremmende om en lærers hverdag. Adresseavisen: Morsom, syrlig, men også en varm tilstandsrapport fra norsk skolehverdag. Trondheimslæreren Espen Lund (har) skrevet en liten bok med små, treffende kapitler; en vitaminpille som bør leses av flere enn hans kolleger på lærerværelset. Bladet Utdanning: ‘Litt på ½ tolv’ er ei morsom bok som får leseren til å dra på smilebåndet, ikke bare en gang, men flere. Jeg unner virkelig lærerne å lese den. Kanskje den også kan gi tips til en planleggingsdag for ettertanke og debatt. Men enda viktigere tror jeg det er at byråkrater og politikere får ‘Litt på ½ tolv’ i julegave, med ordre om å lese den. Da først forstår de kanskje hvorfor Norge ikke er på topp i PISA-undersøkelsen.
Bok &
Samfunn: Det er fornøyelig å lese Lunds debutbok.
Høgskoleavisa: ’Litt på halv tolv’ (…) burde vært pensum på lærerutdanninga, og ikke minst i skoleadministrasjonen.
I disse øynene er elevene selvsagt viktige og en naturlig del av skolens liv, men enda viktigere er lærerne, deres gleder og ikke minst sorger. Erling ser gjerne ikke lenger enn sin egen nesetipp. Litt på halv tolv er en bok fylt av humor og velutviklet selvironi. Bokens forfatter, Espen Lund, selv en erfaren lærer i norsk barneskole, er glad i sitt yrke og sine kolleger, men som det heter: Den man elsker, tukter man! Piskesnerten svir riktignok ikke med det samme, den kiler heller lattermusklene, men så siger kanskje en selvkritisk refleksjon inn. Ifølge Erling er mange læreres hverdag fylt av flere sorger enn gleder. Derfor blir lærere fort slitne. Blant annet må de gå på mange møter, for å diskutere store og små spørsmål, fra omfattende læreplaner til hva slags type blyanter skolen skal bruke. Her er et bilde av den omfattende møtevirksomheten i forkant av skoleårets start: ”Vi bruker dagene før elevene kommer til å legge planer. Vi legger timeplan, halvårsplan, romplan, inspeksjonsplan, aktivitetsplan, ukeplan, individuelle planer, prosjektplan og ikke minst: kaffekokingsplan. Det finnes ikke noe som ikke kan planlegges av oss lærere. Kollega Mette planlegger også sitt privatliv i løpet av disse dagene. Hun lager frisørplan, handleplan, vaske huset-plan og juleforberedelsesplan”. Aldri før er skolens hverdagsliv skildret på en slik munter måte i en bok. Her er skolelivet bakenfor alle politiske skolereformer og pedagogiske (mote)retninger. Her møter vi prakteleven og urokråken, som helst vil sitte på toppen av et skap mens undervisningen pågår. Her er den engasjerte læreren, som vil det beste for elevene, og lærere som er mest opptatt av om kaffen er klar på personalrommet og alt som er skjevt og skakt med skolen og rektor. Espen Lund er en glimrende forteller - med selvironi, glimt i øyet og et skarpt blikk for hverdagens hendelser i norsk skole. Blikket hans fanger inn klasserommet, skolegården, lærerværelset og kontaktpunktene mellom skole og hjem. Litt på halv tolv kaller på latteren, og maner til ettertanke. Den kan skape debatt. Skolen er en institusjon vi alle har et forhold til, som elever, foreldre, ansatte. Derfor angår denne boken oss alle. Litt på halv tolv bør være et apropos til debatten om kvalitetsnivået i norsk skole. Den er ingen fagbok, men god lesning, rett og slett. Boken henvender seg til alle som har lært å lese. Tsjetsjensk diktning på norsk
Aftenposten: Utvilsomt et mesterverk innen moderne europeisk litteratur.
”Kuntas skygge” gir også rom for skildringer av menneskelig varme, kjærlighet og savn, alt fortalt med en spennende forfatterstemme preget av den tsjetsjenske kultur den er sprunget ut av. 13 fortellinger som favner både fortid og samtid, og som i tillegg til dramatikk gir et fascinerende innblikk i tsjetsjensk kultur og levemåte. Norsk kulturråd har gitt økonomisk støtte til utgivelsen av denne boken. Manuskriptet er skrevet på tsjetsjensk, oversatt til russisk og fra den russiske oversettelsen har Alf B. Glad ført det over til et smidig og godt norsk. Den norske oversettelsen er samtidig originalutgivelsen av ”Kuntas skygge”. Musa Mutaev (f. 1956) levde sitt første år i Frunze i Kirgistan, dit familien ble deportert under Stalin-tiden. I 1957 vendte familien tilbake til Argon i Tsjetsjenia, der Mutaev vokste opp. Han ble utdannet som lærer, og var virksom i yrket i åtte år. Han var også viseredaktør i kunst- og litteraturmagasinet “Orga” i Grozny. Han debuterte som forfatter i hjemlandet med fortellingen “Ulv”, i en samling som het “Solformørkelse”. Tidligere hadde han skrevet ulike små fortellinger som kom på trykk i tsjetsjenske magasiner. Musa Mutaev kom til Trondheim som fribyforfatter i 2004, etter å ha flyktet hals over hode fra hjemlandet. Selv om perioden som fribyforfatter nå er over, har han bestemt seg for å leve og skrive videre med base i Norge. Han er leder for Tsjetsjenske PEN i eksil. Håkon Bleken med penn og pensel Dagbladet: Behersker ordets kunst.
Her møter vi ikke bare billedkunstneren Håkon Bleken, som gjerne blir kalt en litterær maler, fordi han ønsker å fortelle historier i arbeidene sine; her trer også den poengterte skribenten, aforistikeren, frem. I bokens forord skriver Håkon Bleken om forskjellen mellom maleriet og teksten som uttrykk, og antyder at i teksten står kunstneren kanskje enda naknere frem. Boken inneholder aforismer og tekster om livets vilkår, og om kunsten og kunstnere. Håkon Bleken kan være krass med sine ord, men også humoristisk. Selvironien er befriende til stede, for eksempel her:
Jeg må hvile på mine laurbær,
sier mange, Å lese Håkon Blekens tekster sammenstilt med bilder i en spennende form, vil kunne åpne for større forståelse og innsikt i hans kunstneriske univers og samfunnsengasjement. I en alder av 78 år erkjenner han også at han selv er kommet såpass langt i livet at det er på tide å foreta en opprydning, og en oppsummering. En av konklusjonene er:
Det
gjelder å leve “Avtrykk. Ord. Bilder” er Håkon Blekens andre bok. Communicatio Forlag hadde gleden av å utgi boken“Mellom fargene. Nedtegnelser” i 2002. Om denne boken skrev pressen: “Den fremragende billedkunstnerens bok er fylt av nedtegnelser gjennom mange kunstnerår, i form av aforismer og meninger. Treffende, tankevekkende og ikke sjeldne beske. Bleken kler av og på samfunnstrekk han liker og misliker. Illustrasjonene gjør dette til en bokperle”. Harald Stanghelle, Aftenposten “…en rikdom av spennende iakttagelser, finurlige funderinger og drømmeaktige ‘stream of consciousness’-tekster. Den magiske realismen overrasker ikke med tanke på kunstnerens forankring i surrealismen. Høydepunktet er ‘Vandring med Munch’, som sier mye om å se. Ellers kan også kunstneren være bitende ironisk når det gjelder fenomener og holdninger i det kulturfattige og nyrike Norge. Bra ernæring!” Harald Flor, Dagbladet
Spesialtilbud Communicatio forlag har gleden av å tilby et signert eksemplar av Håkon Blekens bok ”Avtrykk. Ord. Bilder” sammen med to eksklusive grafiske trykk, nummerert 1 – 100/100, format 18 x 26 centimeter. Trykkene er ikke innrammet. Pris: 3. 000 kroner. I tillegg kommer eventuelle fraktomkostninger. Bestilling skjer ved henvendelse til forlaget. Klikk på ”Bestilling” i venstre felt på denne siden. Biografi om
teatersjef Adresseavisen: Heltedrama i tre akter.
Communicatio Forlag har gleden av
å presentere den første biografi om
Denne boken er et pionerarbeid. Forfatteren Thoralf Berg er teaterhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Henry Gleditsch ble stående som den fremste representant for norske teatres motstandskamp under den andre verdenskrig, et tema som er sørgelig underbelyst i den historiske litteraturen. Han var den mest opposisjonelle av alle norske teatersjefer, og kom derfor til å spille en nasjonal lederrolle i teatrenes motstandsarbeid. Og han betalte en høy pris for sin innsats. I biografien ”Henry Gleditsch. Skuespiller. Teatergründer. Motstandsmann” tegner forfatteren Thoralf Berg et levende portrett av Henry Gleditsch, som ble skutt ved Falstad konsentrasjonsleir sammen med ni andre sonofre fra Trondheim. Gleditsch, oppvokst i en lektorfamilie på beste vestkant i Oslo, startet som skuespiller, og spilte på ulike scener i hovedstaden, i Bergen og i Trondheim. Han ble gjerne brukt i sjarmørroller. I 1937 fremsto han som teatergründer, mannen som fikk Trøndelag Teater på bena på permanent basis. Teatret fyller derfor 70 år høsten 2007. Da Norge ble okkupert 9. april 1940, var Henry Gleditsch fra første stund i tottene på okkupasjonsmakten. Hans kontinuerlige provokasjoner og faste motstandsholdning gjorde ham mislikt blant NS-medlemmer og den tyske okkupasjonsmakten. Trondheims befolkning elsket og beundret ham. Biografien gir en inngående skildring av denne livsfarlige balansegangen på slakk line. At Henry Gleditsch til slutt ble arrestert, kan umulig ha kommet som en overraskelse på ham selv. Forfatteren dokumenterer nye opplysninger om hvem som var drivkraften bak arrestasjonen og henrettelsen av Henry Gleditsch. Disse opplysningene vil nok komme overraskende på mange.
|
Om å leve med tinnitus Tidsskrift for Den norske Lægeforening: Boken er (…) ikke bare nyttig lesestoff for målgrupppen, men også for medisinere og annet helsepersonell.
”Stillhet – hva er det?” er den første bok på norsk om å leve med tinnitus, eller øresus. Øyvind Neeraas ble rammet av lidelsen i 1992, 42 år gammel. Han er nå 100 prosent ufør av tinnitus og de tilleggsplager som lidelsen medfører. Først kom lyden på det ene øret, noen år etter også på det andre. Øyvind Neeraas beskriver lydbildet som ”å sitte i et sagbruk”. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert tinnitus som den tredje verste lidelse et menneske kan bli rammet av. I Norge regner man med at 600 000 mennesker har tinnitus, i mildere eller sterkere grad, 50 000 av dem har betydelig svekket livskvalitet på grunn av lidelsen og 20 000 har invalidiserende øresus. Forfatteren legger stor vekt på å presentere strategier og teknikker som gjør det mulig å leve med lidelsen. Han retter sterk kritikk mot praktiseringen av det såkalte inkluderende arbeidsliv, som han betrakter som bare rene politiske talemåter, og av helsevesenets manglende kompetanse på tinnitus og skrantende forståelse av dem som er rammet av lidelsen. Dette er en bok som griper, opprører og gir håp. ”Øyvind Neeraas har på en instruktiv og lettfattelig måte beskrevet sin lange vandring i et lydinferno som medførte en rekke andre plager og problemer, inntil han nå har måttet gi seg i arbeidslivet og bli uføretrygdet. Han skriver klokt om viktigheten av å endre tankemønster, egne holdninger, og han gir nyttige råd til andre som er plaget av tinnitus. (...) Bøker skrevet av fagfolk kan avgjort være nyttige, men en autentisk beretning fra et liv som i mange år har vært preget av tinnitus, gir en annen innsikt og vil forhåpentligvis være til nytte og glede for andre som har de samme plagene. Ikke minst viser denne boken at det går an å ha et godt og verdig liv,...” Egil Waldenstrøm Spesialist i psykiatri Fagdirektør ved Landaasen Rehabiliteringssenter
Varm anbefaling Nettsiden til Hørselhemmedes
Landsforbund, hlf.no:
|
|||||
Østlendingen:
...formidler Berge sin historie på en åpen, levende og innsiktsfull måte.
Det er vanskelig ikke å bli grepet av hans kamp mot kreften...
beste
og mest krevende liga i herrehåndball. Så, i 2004, slår lymfekreften til, og
livet byr plutselig på en adskillig tøffere kamp enn utfordringene han
hittil har møtt på banen. Men han vil tilbake som stjernespiller på SG
Flensburg-Handewitt, en av toppklubbene, og den innstillingen blir den
viktigste motivasjonsfaktoren for å bli frisk. Etter at strålebehandlingen
er fullført, kommer han også tilbake på banen, bare for å oppleve at nye
kreftkuler slår ut, og en omfattende utredning og cellegiftkur står for tur.
Når denne er fullført, vil han igjen tilbake på håndballbanen, og greier
det, men innser raskt at kroppen ikke lenger vil tåle det fysiske og
psykiske råkjøret som bundesligaspill innebærer. I tillegg kommer andre
plager, trolig utløst av de totale belastningene han har vært gjennom,
Tinnitus og Mèniéres sykdom.
Møt
Erling, en trettiseks år gammel lærer i barneskolen. Han er hovedpersonen i
denne samlingen skjønnlitterære kåserende fortellinger fra norsk skolehverdag,
sett med en lærers øyne. 
Det
er en dyster tsjetsjensk virkelighet Musa Mutaev presenterer for oss i
”Kuntas
skygge”. Krig og lidelse er et
gjennomgående tema, slik det også er i det tsjetsjenske folkets
historie. Denne samlingen fortellinger er det første skjønnlitterære møte med
tsjetsjensk fortellerkunst på norsk.
Håkon
Bleken er en av Norges fremste og mest markante billedkunstnere. Han er også
Henry
Gleditsch, teatersjefen ved Trøndelag Teater i Trondheim som ble arrestert og
skutt av den tyske okkupasjonsmakten 6. – 7. oktober 1942. Han ble knapt 40 år
gammel. 
