|
Dagsavisen: Det er en del av Europas
historie som brettes mesterlig ut, vår egen nærmeste historie. Som enhver
stor roman hever "Æresmedaljen" seg samtidig over det konkrete. Den norske
teksten virker stødig og sikker, samtidig som den rommer stor poetisk og
dramatisk rikdom og
variasjon. Dagens Næringsliv: Musa Mutaev, tsjetsjensk fribyforfatter i Trondheim, skriver i en tradisjon der litteraturen virkelig spiller en rolle. "Æresmedaljen" er skrevet med et litt annet utgangspunkt enn det å passe inn i den norske bokhøsten. Mutaev veksler mellom lakoniske skildringer av det absolutt mest ufattelige barbari og from fredsfilosofi. I glimt tilbyr "Æresmedaljen" små scener på nivå med klassikerne. Adresseavisen: Om tsjetsjenernes tid i diaspora, hjerteskjærende fortalt i et fint og enkelt språk.
Tsjetsjeneren
Musa Mutaev, fribyforfatter i Trondheim 2004 – 2007, deretter fri
forfatter i samme by, ble møtt med kritikerovasjoner for sine første to
samlinger tsjetsjenske Nå kommer Musa Muteavs første roman, Æresmedaljen, oversatt fra russisk
av Alf B. Glad. Romanen er et pionerarbeid som vil vekke oppsikt.
Æresmedaljen handler om
etnisk rensing. I 1944 deporterte Sovjetunionens despot Josef Stalin den
tsjetsjenske befolkning fra hjemlandet til det golde slettelandskapet i
Kasakhstan, med den begrunnelse at tsjetsjenerne skulle ha samarbeidet med
det nazistiske Tyskland. Først i 1957, fire år etter despotens død og ett
år etter Nikita Khrustsjovs dramatiske oppgjør med sin forgjenger, begynte
deporterte som fremdeles var i live å vende tilbake til Tsjetsjenia.
De menneskelige lidelsene hadde vært store, svært mange liv var
gått tapt.
Forfatteren skildrer deportasjonsperioden ved å følge en gruppe
mennesker fra landsbyen Kolkhoznoje utenfor Groznyj til den kasakhstanske
byen Leninogorsk. Gjennom presist utmeislete episoder gir forfatteren oss
innblikk i dramatikken som fikk utspille seg i en umenneskelig verden. Her
er innsiktsfulle skildringer som leseren sent vil glemme. Samtidig viser
forfatteren oss hardt prøvede menneskers kamp for egen verdighet, kultur
og omsorg. Forfatteren Musa Mutaev er selv født i deportasjonen. Sammen med sin familie kom han til Tsjetsjenia ett år gammel.
KULTURQUIZ som også
går i dybden VG: Nå har
kulturfolket fått sin egen bibel, nemlig Arnstein Bjørklys
"Kulturquiz".
Dagbladet: Spørsmålene er av den typen som gir
deg kunnskap enten du kan svare på dem eller ikke.
Arnstein Bjørklys KULTURQUIZ gir spørsmål om og svar på en lang rekke emner innen kulturfeltet: byer med sine museer og kulturhus, ulike 
typer musikk,
litteratur, maleri og film, kunstneriske foregangsskikkelser og den
kulturelle verdensarven. Mange spørsmål dreier seg om å komme frem til
riktig navn, ofte flere navn, og både fjerne og nære årstall har fått sin
plass. Gårsdagens aktualiteter rommer mye kunnskap om nåtiden, men blir
ofte fort glemt; et emne som forfatteren er spesielt opptatt av. Sport har
også fått sin plass, og kultur grenser til natur. Spørsmålene er gjerne
flerleddete, finurlige og til tider intrikate, men alltid utfordrende og
spennende. En quizbok som går i dybden, med mange overraskelse, gåter og
en god porsjon befriende humor. KULTURQUIZ er
en unik quiz-bok i norsk sammenheng. Den egner seg ypperlig for den
sosiale leken mellom flere, men er også et utmerket tilbud for den som vil
sette seg selv på en skikkelig kunnskapsprøve. En bok til å bli klokere
av. Forfatteren
Arnstein Bjørkly er forlagskonsulent og filmkritiker i Le Monde
Diplomatique. Om menneskeverdets kår i et
diktatur Adresseavisen: Godt inne i bokhøsten kan vi slå fast at den fineste diktsamlingen så langt er utgitt av en iransk trondhjemmer på et trøndersk forlag. (...) Asieh Aminis diktbok er en slik det er fristende å komme med det ene sitatet etter det andre fra. Her er så mye vakkert, så mye lekenhet, sånn en hudløs kjærlighet til livet. Sjelden så vi, som her, det sensuelle så fortrolig hånd i hånd med det konkrete.
Poeten Helge Rykkja (offisiell
forfattarside): (...) den norske
poesien kan lære mykje av Asieh Amini. Forlaget Communicatio i Trondheim
har gjort ein viktig jobb. Og Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord
har all ære av denne utgjevinga, som dei har
støtta.
Iranske Asieh Amini er poet, journalist, feminist
og en internasjonalt kjent menneskerettighetsaktivist. Hun har vært
fribyforfatter i Nå kommer hun med diktsamlingen "Kom ikke til mine drømmer med gevær", gjendiktet fra persisk av Nina Zandjani. En fascinerende, vakker og reflekterende samling dikt om kjærlighetens, frihetens og menneskeverdets kår i et diktatur. Utgivelsen er støttet økonomisk av Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord. UNESCO kåret Asieh Amini til den mest fremstående yngre poet i Iran i 2005. “Kom ikke til mine drømmer med gevær” er en norsk originalutgivelse, men gjengir også diktene på persisk. Samlingen er et konkret eksempel på litterært integreringsarbeid, en linje Communicatio Forlag gradvis har styrket siden 2007. Denne linjen vil fortsette. Inntrengende om demoner  Gatemagasinet Sorgenfri: Imponerende.
Spennende. Givende. Velskrevet.
Vellykket.
Trønder-Avisa: Communicatio Forlag har trolig
gitt ut årets korteste roman, men lang nok til å beskrive en ung kvinnes
fortvilte kamp mot indre demoner og møtet med et hjelpeapparat som har
monopol på hva som er virkeligheten. Forlaget har gjort rett i å satse på
debutanten Ingrid R. Berg. Hun fører et spennende språk, og finner på nye
fine ord (...) Vakrere kan det ikke sies.
Adresseavisen: Debutanten Berg skriver med
innlevelse
uten å bli
privat. (...) forfatteren viser et modent og behersket grep om språk og
fortellerteknikk (...) Om hun har mer på hjertet, skal det bli spennende å
følge med på hennes forfatterskap.
Debutromanen ”Virkelighetsmonopolet” er
liten i format, men inntrengende i sin skildring av en ung kvinnes kamp
med sine demoner.
Forfatteren og debutanten Ingrid R. Berg presenterer oss for studenten Lynn som lever i ulike virkeligheter, og leseren blir konfrontert med både mennesker i hennes nærhet og lyder, stemmer og vesener som oppsøker henne i drømmer og fantasier med surrealistiske trekk. I møtet med det terapeutiske hjelpeapparatet blir kampen om hva som er intens og smertefull. Martin Tranmæls
nedtegnelser om drapet på Austrått Trønder-Avisa: Løfter fram et viktig
historisk kapittel og gir interessante bilder av sosiale motsetninger og
politisk vilje. Adresseavisen: Gode miljøskildringer i en
tilsynelatende korrekt historisk ramme, alt fra de forgylte saler på
Austrått til den fattige torvkassen til Jakob Kalvaa, plasskarer og
fiskebønder.
Communicatio Forlag  andre juledag i 1899 skjøt og drepte godseier Johannes Heftye
ved Austrått Johannes Heftye tilhørte den mektige Heftye-familien i Christiania, og ble frifunnet for drapet. Det opprørte lokalsamfunnet, som mente at domsavsigelsen var ren klassejustis. Den borgerlige presse støttet godseieren. Arbeiderpartiets senere mektige agitator og redaktør av Arbeiderbladet, Martin Tranmæl, var journalist i den sosialistiske avisen Ny Tid i Trondhjem da drapet skjedde. Men avisen snudde ryggen til hendelsen. Sommeren 1903 besøker Tranmæl Ørlandet for å drive valgkamp for Arbeiderpartiet. I dette valget får partiet inn sine første representanter på Stortinget. Men midt i agitasjonsfeltet blir Tranmæl konfrontert med sitt eget og Ny Tids svik tre år tidligere. ”Drapet på Austrått” er ingen kriminalroman. Gåten i denne historien er hvorfor Tranmæl og arbeiderbevegelsen ikke brydde seg om den grove urett som fant sted før flere år etter at drapet hadde skjedd. Tranmæl finner et svar, som har gyldighet også i dag, lokalt, regionalt og internasjonalt. ”Drapet på Austrått” er Martin Tranmæls fortelling, hans nedtegnelser, og tegner et inngående portrett av den senere politikerkjempe. Romanen er også en bred sosial og politiske skildring av levevilkår og motsetninger rundt forrige århundreskifte. Forfatteren Egil Postmyr er en fjern slektning av drapsofferet, som var tipppoldefarens bror. Forfatteren er seniorrådgiver ved Direktoratet for naturforvaltning. ”Drapet på Austrått” er hans litterære debut. Avgjørende og skjøre livsøyeblikk
"Q har skrevet en krass roman om sneversynte politikere og utslåtte
mennesker i en kald tid. Det ligger en alvorlig bekymring bak teksten, men
romanen sanser skarpt i en gryte av Nå er Q aktuell med novellesamlingen "Det er nok nå". I fem noveller møter vi mennesker i avgjørende og skjøre livsøyeblikk der det meste plutselig står på spill. Slik starter den ene, "Fallet": "Hva sa han? Mannen i nabosetet, forsvarsadvokaten, griper tak i armen min, klemmer den hardt. Jeg slipper avisen i fanget, snur meg mot ham. Teknisk feil, kapteinen nevnte teknisk feil, gjorde han ikke? Advokaten er blitt kortpustet. Duren i motorene blir svakere, jeg kjenner suget i magen; ja, flyet mister høyde, faller hurtig, men tilsynelatende kontrollert, ikke den minste turbulens engang. Ute skinner solen, en skyfri, varm sommerdag; advokaten sitter ved vinduet, men også jeg kan se fjellvannene skimre blå og blanke langt der nede." Radikal reporter rapporterer
NRK-Fjernsynet
feirer i år sitt 50-årsjubileum. Bjørn Nilsen har vært med nesten helt
siden den offisielle starten i august 1960. Han ble ansatt i Dagsrevyen i
1964, og gikk to år senere over i en stilling som selvstendig
dokumentarprodusent. I Journalist
og aktivist forteller han mye ukjent NRK-historie, opplevd innenfra.
Han skildrer miljøer, mennesker og prosesser, også med en god porsjon
befriende humor, og forteller åpent om hvordan han som en politisk radikal
reporter krysset grensen til politisk aktivisme fordi journalistikken
skulle påvirke endringer i samfunnet. Bjørn Nilsen
forteller om politisk maktspill på høyeste nivå i NRK, når samfunnets
ulike støtter følte seg truet. Ikke minst interessant er skildringen av
hvordan daværende kringkastingssjef Einar Førde med økonomiske argumenter
stanset Nilsens igangsatte arbeid om norsk
etterretningsvirksomhet. Bjørn Nilsen er også poet, har vært formann i Den norske Forfatterforening og var den første leder av Norsk Forfattersentrum. Gripende noveller fra Iran Adresseavisen: Vellykkete fortellinger om diktaturets
tyranni, forbudt kjærlighet,
tvang og underkastelse. (...) En bok som fortjener
lesere (også yngre!), da den for de fleste av oss er en nyttig påminnelse
om at mange mennesker lever under helt andre forhold enn det vi
gjør.
Aftenposten: Sterkt fortalt (…) om
håp, skuffelse, resignasjon. Dagsavisen: Om ikke terrorregimet i Iran har gjort noe annet godt, så har det i hvert fall skaffet oss et knippe verdifulle forfattere. Mokhtar Barazesh er en av dem. (...) Diktaturet er ikke noe man bare trekker på skuldrene av når det er over. Det er inne i en resten av livet. Slik det skildres vakkert (...) gjennom fire noveller. De
blodige sammenstøtene mellom prestestyrets maktapparat og opposisjonen i
Iran etter det omstridte presidentvalget sommeren 2009, forbløffet en hel
verden. I fire Samtidig med den interne uro, som fortsatt eksisterer, er Iran på kollisjonskurs med store deler av verden på grunn av sin atompolitikk. Novellesamlingen ”Den innbilte fristelse til lykke” gir oss en dypere forståelse av den brutale undertrykkelsens konsekvenser. I bokens forord skriver kulturformidleren og den offentlige debattanten Walid al-Kubaisi: ”Jeg satt klistret til TV-skjermen og fulgte kollisjonen mellom folk og politi i Teherans gater sommeren og høsten 2009. En mystisk begivenhet: Landet som bærer en tre tusen år gammel sivilisasjon, har et prestestyre som anvender sharia – en primitiv straffelov hentet fra middelalderen. (...) da jeg leste novellene i denne boken, fikk jeg plutselig en forståelse av begivenhetenes gang: Unge menn og kvinner i Teherans gater og andre steder i landet er drevet av frihetstrang til å kjempe mot regimet som hemmer deres kjærlighet til musikk, til poesi, og kveler drømmen om frihet som et tabu. Selv om novellenes tematikk ikke er det aktuelle opprøret, beretter her en talentfull iransk forfatter, som er bosatt i Norge og skriver på norsk, om dagliglivets kvalte frihet i hjemlandet.” Mokhtar Barazesh – en ny stemme utenfra i norsk litteratur! Mennesker i livets og politikkens malstrøm Adresseavisen: Idealistisk og velskrevet roman om en dødssyk kynikers gjenfødsel som kisteglad.
Taleskriveren har reist til Katedralbyen for å lage et utkast til ministerens kanskje viktigste tale noensinne. Men han finner ikke lenger ordene, bildene, episodene han kan bruke for å gi talen kraft og et innhold som korresponderer med den virkelighet han ser rundt seg. Samtidig herjer alvorlig sykdom i ham, og taleskriveren vet at han lever med en begrenset tidshorisont. Tidlig en morgen oppdager han en rektangulær gatestein støpt fast til asfalten i et fortau, stenket av blodet til en død katt. I steinen er det hugget inn en kryptisk beskjed, som han kan forfølge på nettadressen http://www.gateskrift.no/. Dette blir inngangen til et utfordrende fortellerunivers i spennet mellom Katedralbyens mest tradisjonelle håndverk, steinhuggernes, og Internetts grenseløse frihet til å formidle historier. Heller ikke historiene på www.gateskrift.no korresponderer med mandatet han har fått for statsrådens tale, og vanskeliggjør oppgaven han er satt til å løse ytterligere. Samtidig blir han konfrontert med sin egen fortid, som menneske og maktens håndlanger. En fascinerende roman om mennesker i livets og politikkens malstrøm. Gripende og inntrengende fra Tsjetsjenia Dagsavisen: Det skrives kort og godt ikke bedre noveller i dag. Bergens Tidende: I likhet med forfattere som Joseph Heller og Kurt Vonnegut viser Mutaev hvordan krig best skildres gjennom surrealistiske grep der fiksjon og virkelighet prøves mot hverandre. (...) ...et høyst leseverdig knippe fortellinger om et skrekkvelde i humanismens fravær. Adresseavisen: Fin og variert samling noveller, med en lysere undertone enn i debuten (Kuntas skygge) Aftenposten: Stor og desperat
fortellerkunst fra historisk prøvet land. Sjelden og fornem
lesning.
Les hele anmeldelsen her ”Utvilsomt et mesterverk
innen moderne europeisk litteratur”, skrev Aftenpostens anmelder om Musa
Mutaevs første samling tsjetsjenske
fortellinger, ”Kuntas skygge” (2007). Nå kommer Mutaev med et nytt bind
fortellinger fra tsjetsjensk kultur, historie og samtid, og med
ytterligere alen lagt til sin litterære vekst. ”Inntil Den tsjetsjenske historie er dramatisk, helt opp til våre dager. Krig og brutalitet har vært en rød tråd i forholdet til Russland, Sovjet og Russland igjen. Denne erfaringen finner naturlig nok en klangbunn i Musa Mutaevs fortellinger. Men hans perspektiv er videre, og i ”Inntil morgendagen kommer” han lodder også dypt i den tsjetsjenske, islamske kulturen. I en av fortellingene, ”Vanære”, skildrer han arbeidet til såkalte shariagarder i dagens Tsjetsjenia: En ung vakker kvinne blir utsatt for æresdrap og begravd levende av sin egen familie, etter å ha blitt avslørt i å ha et fysisk kjærlighetsforhold til en eldre, gift mann. Mannen går også en ublid skjebne i møte. Musa Mutaev kom til Norge som fribyforfatter i 2004, direkte fra en flyktningeleir i Ingusjetia, og bor og arbeider nå i Trondheim. Han skriver på tsjetsjensk, og tekstene hans blir først oversatt til russisk før de finner sin endelige form i Alf B. Glads gode norske oversettelse. Den norske utgaven er tekstenes originalutgivelse. Dette omfattende oversettelsesarbeidet ville knapt vært mulig uten velvillig økonomisk støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Norsk Kulturråd
Med Broad Ways Burgher fullfører John Hollen den historiske romantrilogien om norsk utvandring til Nederland og deretter til de nederlandske besittelser i Amerika på 1600-tallet. De første bindene, Dødens gjøglere (2005) og Mammons barn (2007), ble møtt med rosende kritikerord, og betydelig interesse fra et faghistorisk miljø som i svært liten grad har interessert seg for dette kapitlet i norsk utvandrerhistorie. I trilogiens siste bind møter vi den knapt tredve år gamle Hans Olsson idet han sommeren 1660 går i land i Ny Amsterdam. Som kompanjong i det amsterdamske handelshuset Visser, har han nå ansvaret for å ivareta handelshusets interesser på den andre siden av storhavet. En dramatisk tid venter, privat, sosialt, forretningsmessig og politisk. Hans kristne tro blir utfordret daglig, men han vil opp og frem i det nye landet,
Biografi om
teatersjef Adresseavisen: Heltedrama i tre akter.
Communicatio Forlag har
gleden av å presentere den første biografi om Denne boken er et pionerarbeid. Forfatteren Thoralf Berg er teaterhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Henry Gleditsch ble stående som den fremste representant for norske teatres motstandskamp under den andre verdenskrig, et tema som er sørgelig underbelyst i den historiske litteraturen. Han var den mest opposisjonelle av alle norske teatersjefer, og kom derfor til å spille en nasjonal lederrolle i teatrenes motstandsarbeid. Og han betalte en høy pris for sin innsats. I biografien ”Henry Gleditsch. Skuespiller. Teatergründer. Motstandsmann” tegner forfatteren Thoralf Berg et levende portrett av Henry Gleditsch, som ble skutt ved Falstad konsentrasjonsleir sammen med ni andre sonofre fra Trondheim. Gleditsch, oppvokst i en lektorfamilie på beste vestkant i Oslo, startet som skuespiller, og spilte på ulike scener i hovedstaden, i Bergen og i Trondheim. Han ble gjerne brukt i sjarmørroller. I 1937 fremsto han som teatergründer, mannen som fikk Trøndelag Teater på bena på permanent basis. Teatret fyller derfor 70 år høsten 2007. Da Norge ble okkupert 9. april 1940, var Henry Gleditsch fra første stund i tottene på okkupasjonsmakten. Hans kontinuerlige provokasjoner og faste motstandsholdning gjorde ham mislikt blant NS-medlemmer og den tyske okkupasjonsmakten. Trondheims befolkning elsket og beundret ham. Biografien gir en inngående skildring av denne livsfarlige balansegangen på slakk line. At Henry Gleditsch til slutt ble arrestert, kan umulig ha kommet som en overraskelse på ham selv. Forfatteren dokumenterer nye opplysninger om hvem som var drivkraften bak arrestasjonen og henrettelsen av Henry Gleditsch. Disse opplysningene vil nok komme overraskende på mange.
|
Drama i sportsbar Forfatterpseudonymet Q, som høstet mange lovord for romanen
”Gateskrift” (2009) og novellesamlingen En
aktuell tematikk skildret med presisjon, skarpsyn, men også humor og
ironi.
PEN-pris til Asieh Amini Torsdag 19. januar 2012 mottar Trondheims fribyforfatter, den iranske poeten, feministen og menneskerettighetsaktivisten Asieh Amini Oxfam Novib / International PENs pris for sitt arbeid. Prisutdelingen finner sted i nederlandske Haag. Tidligere prisvinnere er blant andre russiske Anna Politkovskaja og armensk-tyrkiske Hrant Dink, begge fremtredende journalister som ble myrdet i 2006 og 2007, og den vietnamesiske forfatteren Duong Thu Huong. Hun har overlevd et mordforsøk, men er fortsatt i virksomhet. Ifjor gikk prisen til den russiske filmskaperen Andrej Nekrasov. Prisen blir hvert år tildelt journalister og forfattere som lever under forfølgelse i sine hjemland eller har vært nødt til å flykte på grunn av sine samfunnskritiske tekster. Sammen med Asieh Amini vil den russiske journalisten og redaktøren Mikhail Beketov, den marrokanske redaktøren Rachid Nino, den mexikanske journalisten og forfatteren Jesus Lemus Baragja og sudanerne Alhaj Warrag og Abdul-Moneim Suleiman, grunnlegger av og sjefredaktør i avisen Ajras el Hurriya, motta årets pris. Ingen av disse vil være til stede under prisutdelingen i Haag, som blir foretatt av Lionel Veer, den nederlandske menneskerettighetsambassadøren. Asieh Amini har vært fribyforfatter i Trondheim siden 2009. I 2005 ble hun av FN-organisasjonen UNESCO fremholdt som den viktigste yngre poet i hjemlandet. Hun kom på kant med det autoritære styret i Iran, og ble holdt i det beryktede Evin-fengselet i Teheran for å ha protestert mot fengslingen av en annen mennskerettighetsaktivist. Hun er en nær samarbeidspartner av iranske Shirin Ebadi, som mottok Nobels fredspris i 2003. Asieh Amini utga høsten 2011 diktsamlingen ”Kom ikke til mine drømmer med gevær”, gjendiktet fra persisk av Nina Zandjani. Samlingen er en norsk originalutgivelse, med diktene presentert både på norsk og persisk. Den fikk gode anmeldelser. Adresseavisens kritiker Fartein Horgar kalte ”Kom ikke til mine drømmer med gevær” den beste diktsamlingen på norsk i 2011, mens den anerkjente poseten Helge Rykkja påpekte at norsk poesi har mye å lære av Asieh Amini. Utvidet og revidert dykkeguide ”Boken er så
verdifull for oss dykkere at den fortjener å bli en bestselger,” skrev
fagbladet ”Den
store dykkeguiden” byr på en detaljert og velskrevet presentasjon av
interessante og gode dykkesteder langs kysten av Norge, fra svenskegrensen
i sør ”Den store
dykkeguiden” presenterer detaljerte opplysninger om alle dykkersentra og
dykkerklubber langs norskekysten, inkludert nødvendig kontaktinformasjon.
”Den
store dykkeguiden” er en nødvendighetsartikkel for alle dykkere i norsk
farvann, og det finnes flere titusener av dem.
| ||||
fortellinger,
Kuntas skygge (2007) og Inntil morgendagen kommer (2009).
Aftenposten mente at Mutaevs fortellinger er på høyde med det beste i
europeisk samtidslitteratur.
Trondheim
sort spiritualitet i et flott språk,"
skrev Adresseavisens anmelder Stein Roll om forfatterpseudonymet Qs roman
"Gateskrift" (2009). 
debatt i Stortinget. I boken Journalist og aktivist argumenterer han fortsatt for den samfunnskritiske
journalistikken i en tid der den lettbente underholdningsjournalistikken
får stadig mer plass i mediene.
gripende
noveller skildrer eksil-iraneren Mokhtar Barazesh, bosatt i Norge siden
2001, den menneskelige fortvilelse under prestestyret.
morgendagen kommer” er
blitt en gripende og inntrengende bok, og tittelen indikerer kanskje en
viss optimisme.
Henry Gleditsch, teatersjefen ved Trøndelag Teater i Trondheim
som ble arrestert og skutt av den tyske okkupasjonsmakten 6. – 7. oktober
1942. Han ble knapt 40 år gammel. 
”Det er nok nå” (2010), har nå skrevet skuespillet ”Breakdown”,
et stykke i to akter som skildrer sammenbrudd på mange plan og utspiller
seg i en sportsbar. Hovedpersonene er den sterkt alkoholiserte Paul, en
tidligere fotballspiller i stjerneklassen, Oscar, bartenderen med et
dramatisk liv som vi etter hvert blir kjent med fliker av, Eva, Pauls
fraskilte kone og sønnen John, som følger i farens profesjonelle fotspor,
og som vi aldri møter direkte i stykket, bare indirekte, men som til slutt
blir sammenbruddets sentrum.
DYKKING da den
første utgaven av ”Den store dykkeguiden” utkom i 2006. Etter å ha vært
utsolgt et års tid, kommer nå en revidert og betydelig utvidet utgave av
dykkeguiden, den eneste for kysten av
Norge.