Gripende noveller fra Iran

Aftenposten: Sterkt fortalt (…) om håp, skuffelse, resignasjon.

Dagsavisen: Om ikke terrorregimet i Iran har gjort noe annet godt, så har det i hvert fall skaffet oss et knippe verdifulle forfattere. Mokhtar Barazesh er en av dem. (...) Diktaturet er ikke noe man bare trekker på skuldrene av når det er over. Det er inne i en resten av livet. Slik det skildres vakkert (...) gjennom fire noveller.

De blodige sammenstøtene mellom prestestyrets maktapparat og opposisjonen i Iran etter det omstridte presidentvalget sommeren 2009, forbløffet en hel verden. I fire gripende noveller skildrer eksil-iraneren Mokhtar Barazesh, bosatt i Norge siden 2001, den menneskelige fortvilelse under prestestyret.

Samtidig med den interne uro, som fortsatt eksisterer, er Iran på kollisjonskurs med store deler av verden på grunn av sin atompolitikk. Novellesamlingen ”Den innbilte fristelse til lykke” gir oss en dypere forståelse av den brutale undertrykkelsens konsekvenser.

I bokens forord skriver kulturformidleren og den offentlige debattanten Walid al-Kubaisi: ”Jeg satt klistret til TV-skjermen og fulgte kollisjonen mellom folk og politi i Teherans gater sommeren og høsten 2009. En mystisk begivenhet: Landet som bærer en tre tusen år gammel sivilisasjon, har et prestestyre som anvender sharia – en primitiv straffelov hentet fra middelalderen. (...) da jeg leste novellene i denne boken, fikk jeg plutselig en forståelse av begivenhetenes gang: Unge menn og kvinner i Teherans gater og andre steder i landet er drevet av frihetstrang til å kjempe mot regimet som hemmer deres kjærlighet til musikk, til poesi, og kveler drømmen om frihet som et tabu.

Selv om novellenes tematikk ikke er det aktuelle opprøret, beretter her en talentfull iransk forfatter, som er bosatt i Norge og skriver på norsk, om dagliglivets kvalte frihet i hjemlandet.”

Mokhtar Barazesh – en ny stemme utenfra i norsk litteratur!

“Denne underlige fyren i et strømlinjeformet landskap”

Trønder-Avisa: Alle som er interessert i norsk politikk og hvordan samfunnet formes, vil ha utbytte av å lese boka.  Ti forfattere (...) har tegnet hvert sitt bilde av en av de mest respekterte politiske skikkelsene i vår tid.

Les hele anmeldelsen her

Liberal (Venstres medlemsmagasin): Dette er eit festskrift til å få forstand og inspirasjon av. Skribentane kan tenke, og dei skriv godt. (...) Odd Einar Dørum fortener dette festskriftet. "Det politiske mennesket" er eit festskrift forfattarane kan stå for, hovudpersonen kan vere stolt over og alle vi andre kan lære av og bli inspirerte av.

Venstres Odd Einar Dørum stilte ikke til gjenvalg på Stortinget i 2009; kanskje var det én sterkt medvirkende årsak til partiets katastrofevalg? Etter 50 år i aktiv politikk får Dørum nå sitt festskrift, skrevet av ti ulike forfattere som alle har et personlig forhold til en av de mest markante skikkelser på den norske politiske scenen.

Sjelden er en politiker blitt portrettert på en slik inngående og fascinerende måte i et festskrift. "Denne underlige fyren i et etter hvert så strømlinjeformet landskap", kaller bokens redaktør, Torgeir Anda, politikeren og mennesket Odd Einar Dørum, som han har vært valgkampleder for to ganger. Professor Bernt Hagtvet beskriver Dørum som et politisk dyr.

I festskriftet “Det politiske mennesket” tegner den nylig avgåtte sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Jørn Holme, som var statssekretær for Odd Einar Dørum som justisminister, et inngående bilde av liberaleren som ble konfrontert med behovet for terrorberedskap etter 11. september 2001 balansert mot enkeltindividers personvern, integritet og frihet – en balansegang som var svært vanskelig. Dilemmaene sto i kø for en ekte liberaler. Holme bringer frem hittil ukjente opplysninger om maktkampen mellom ulike samfunnsaktører i arbeidet med sikkerhetstiltak mot internasjonal terror. 

Andreas Hompland karakteriserer Dørum som "kløyvd ved", med sevje og marg, den veden som brenner, i motsetning til hel ved. Ottar Grepstad griper fatt i retorikeren Dørum, og setter ham inn i en politisk sammenheng. Han minner også om Dørums avskjedsord fra Stortingets talerstol sommeren 2009: "Forsvar dette huset!" En betimelig anmodning til politikerne, som etter innlegget brøt forbudet mot applaus i Stortingssalen.

Tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Aage Müller-Nilsen, forteller om bymisjonæren Odd Einar Dørum, levende engasjert blant annet med å samle inn tusener av Black Jack-kondomer, som skulle sendes til Warzawa i kampen mot ytterligere spredning av HIV-smitte i og fra risikogruppene i den polske hovedstaden.

Øvrige bidragsytere: Olav Garvik, Terje P. Hagen, Lars Hellberg, Jørn Rattsø og Rita Sletner.

Odd Einar Dørum har aldri tatt lett på sitt politiske arbeid. Etter terrorangrepene i Madrid og London ble også sikkerheten på T-banen i Oslo diskutert. En dag kunne Aftenposten melde at en mann var blitt observert gående alene nede i T-banenettet om natten, etter at togene hadde stanset. Ingen har hittil fått vite hvem denne mannen var og hva han gjorde der. I festskriftet “Det politiske mennesket” blir mysteriet avslørt.

Mennesker i livets og politikkens malstrøm

Adresseavisen: Idealistisk og velskrevet roman om en dødssyk kynikers gjenfødsel som kisteglad.

Les anmeldelsen her

Q er et pseudonym for en forfatter som fra nå av vil la teksten tale for seg. Romanen ”Gateskrift” henter sin handling fra vår tids politiske miljø, der vi følger taleskriveren til en statsråd i arbeidet med en tale han strever med å få til. Årsak: Den virkelighet han ser rundt seg stemmer ikke med det innholdet statsråden ønsker å formidle i talen.

Taleskriveren har reist til Katedralbyen for å lage et utkast til ministerens kanskje viktigste tale noensinne. Men han finner ikke lenger ordene, bildene, episodene han kan bruke for å gi talen kraft og et innhold som korresponderer med den virkelighet han ser rundt seg. Samtidig herjer alvorlig sykdom i ham, og taleskriveren vet at han lever med en begrenset tidshorisont.

Tidlig en morgen oppdager han en rektangulær gatestein støpt fast til asfalten i et fortau, stenket av blodet til en død katt. I steinen er det hugget inn en kryptisk beskjed, som han kan forfølge på nettadressen http://www.gateskrift.no/. Dette blir inngangen til et utfordrende fortellerunivers i spennet mellom Katedralbyens mest tradisjonelle håndverk, steinhuggernes, og Internetts grenseløse frihet til å formidle historier.

Heller ikke historiene på www.gateskrift.no korresponderer med mandatet han har fått for statsrådens tale, og vanskeliggjør oppgaven han er satt til å løse ytterligere. Samtidig blir han konfrontert med sin egen fortid, som menneske og maktens håndlanger.

En fascinerende roman om mennesker i livets og politikkens malstrøm.

Gripende og inntrengende fra Tsjetsjenia

Dagsavisen: Det skrives kort og godt ikke bedre noveller i dag.

Bergens Tidende: I likhet med forfattere som Joseph Heller og Kurt Vonnegut viser Mutaev hvordan krig best skildres gjennom surrealistiske grep der fiksjon og virkelighet prøves mot hverandre. (...) ...et høyst leseverdig knippe fortellinger om et skrekkvelde i humanismens fravær.        

Les hele anmeldelsen her

Adresseavisen: Fin og variert samling noveller, med en lysere undertone enn i debuten (Kuntas skygge)

Aftenposten: Stor og desperat fortellerkunst fra historisk prøvet land. Sjelden og fornem lesning.
                                                                                                             Les hele anmeldelsen her

”Utvilsomt et mesterverk innen moderne europeisk litteratur”, skrev Aftenpostens anmelder om Musa Mutaevs første samling tsjetsjenske fortellinger, ”Kuntas skygge” (2007). Nå kommer Mutaev med et nytt bind fortellinger fra tsjetsjensk kultur, historie og samtid, og med ytterligere alen lagt til sin litterære vekst. ”Inntil morgendagen kommer” er blitt en gripende og inntrengende bok, og tittelen indikerer kanskje en viss optimisme.

Den tsjetsjenske historie er dramatisk, helt opp til våre dager. Krig og brutalitet har vært en rød tråd i forholdet til Russland, Sovjet og Russland igjen. Denne erfaringen finner naturlig nok en klangbunn i Musa Mutaevs fortellinger. Men hans perspektiv er videre, og i ”Inntil morgendagen kommer” han lodder også dypt i den tsjetsjenske, islamske kulturen. I en av fortellingene, ”Vanære”, skildrer han arbeidet til såkalte shariagarder i dagens Tsjetsjenia: En ung vakker kvinne blir utsatt for æresdrap og begravd levende av sin egen familie, etter å ha blitt avslørt i å ha et fysisk kjærlighetsforhold til en eldre, gift mann. Mannen går også en ublid skjebne i møte.

Musa Mutaev kom til Norge som fribyforfatter i 2004, direkte fra en flyktningeleir i Ingusjetia, og bor og arbeider nå i Trondheim. Han skriver på tsjetsjensk, og tekstene hans blir først oversatt til russisk før de finner sin endelige form i Alf B. Glads gode norske oversettelse. Den norske utgaven er tekstenes originalutgivelse.

Dette omfattende oversettelsesarbeidet ville knapt vært mulig uten velvillig økonomisk støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Norsk Kulturråd

Kritisk blikk på skolematematikk

Aftenposten: Velskrevet og humoristisk kritikk av skolens matematikkundervisning. (...) Boken er et fint bidrag til norsk skoledebatt som bør provosere ikke bare mattelærere, men også realister og skolepolitikere til debatt og ettertanke.
 

Bergens Tidende: Ødegaard har skrevet en lettlest, engasjerende bok. Godt rotfestet i forfatterens egen lærerpraksis fremstår dette som et høyst relevant bidrag – ikke bare for dagens og morgendagens lærere, kanskje enda mer for foreldre, for alle dem som ser skolepolitikk som vesentlig, og ikke minst for reformvillige politikere.

Les anmeldelsen her

NTB-intervju med forfatteren: Vil gjøre matematikkfaget mer forståelig

Les hele intervjuet her

Tangenten (Tidsskrift for matematikklærere i norsk skole): Boken anbefales både for lærere. foreldre og elever med litt fartstid. Den er også skrevet slik at latteren vil sitte løst hos leseren.

 

”Jeg ble skjelven av algebra, og svett i håndflatene bare jeg så en brøk”, har Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg uttalt. Han ble etter hvert statsminister. I denne boken stiller forfatteren spørsmål om hvorfor så mange dyktige mennesker mislykkes i skolens matematikkundervisning.

Lektor Per Ødegaard (f. 1946) er en av de mest erfarne matematikklærere i norsk grunnskole. Han har 40 års undervisningsbakgrunn fra ungdomsskole og voksenopplæring, og har i en årrekke vært øvingslærer og fagdidaktikklærer ved lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen. Nå har han skrevet en bok der han tar et kraftig oppgjør med norsk skolematematikk.
I boken ”Kan vi dele tall slik vi deler epler?” reflekterer han kritisk over et fag med store mangler og liten relevans til verden utenfor skolestua. Gjennom humørfylte anekdoter og historier fra egen skole- og studietid og lærergjerning, utdyper han sitt gjennomgående kritiske syn på skolematematikken.

Forfatteren understreker som viktig for en demokratisk utvikling av samfunnet, at alminnelige mennesker er i stand til å omgås matematikk aktivt og analyserende. Han mener at alle bør være i stand til å forstå, ta stilling til og handle i og med matematikken slik den manifesterer seg, synlig og usynlig, i kultur og samfunn.

Han lanserer sitt forslag til hvordan skolematematikken kan gjøres til en meningsfull aktivitet for alle.

En aktuell bok i norsk skoledebatt, som henvender seg til oss alle.
 

Kulturhistorisk pionerarbeid fullført


Aftenposten: I likhet med de to foregående bøker i trilogien gjør forfatteren også her overbevisende dykk i 1600-tallsmenneskenes forestillingsverden. (...) Broad Ways Burgher er en fin avrunding av en utmerket romantrilogi.
 

Bergens Tidende: Vellykket historisk verk fra 1600-tallet, om romsdøl som går fra å være et gudsord fra landet til å bli suksessfull handelsmann i New York.

                                                                                                                                 Les hele anmeldelsen her

Adresseavisen: Den leseverdige trilogien om utvandreren Hans Olsson fra Romsdalen på 1600-tallet er i havn. (...) Hollen er alltid best når han griper rett inn i tidens moral-og kulturkonflikter, da oppleves heller ikke distansen på 350 år som noe paradoksalt.

Les hele anmeldelsen her

Romsdals Budstikke: ...eit omfattande arbeid frå Hollen si side. Han må ha gjennomført ei imponerande mengde research. (...) På dette viset kan stoffet nærmast fungere som ei alternativ lærebok i historie. (...) Hollen kan sitt forfattarfag, og skal ha respekt for at han drista seg ut på dette spenstige prosjektet

Dagbladet: Leseverdig trilogi. (...) Hollen er god på historisk research, og det er mye ukjent stoff her.

Med Broad Ways Burgher fullfører John Hollen den historiske romantrilogien om norsk utvandring til Nederland og deretter til de nederlandske besittelser i Amerika på 1600-tallet. De første bindene, Dødens gjøglere (2005) og Mammons barn (2007), ble møtt med rosende kritikerord, og betydelig interesse fra et faghistorisk miljø som i svært liten grad har interessert seg for dette kapitlet i norsk utvandrerhistorie.

I trilogiens siste bind møter vi den knapt tredve år gamle Hans Olsson idet han sommeren 1660 går i land i Ny Amsterdam. Som kompanjong i det amsterdamske handelshuset Visser, har han nå ansvaret for å ivareta handelshusets interesser på den andre siden av storhavet. En dramatisk tid venter, privat, sosialt, forretningsmessig og politisk. Hans kristne tro blir utfordret daglig, men han vil opp og frem i det nye landet, som Hans etter hvert betrakter som en Edens hage.    

Romanen slutter i 1692, med den respekterte burgher Hans Olssons refleksjoner over et mangslungent og rikt liv, nå godt plassert i sitt velstående hjem på Broad Way, hovedgaten på sørspissen av Manhattan. 

Om ”Dødens gjøglere” 2005:

Aftenposten: Han overbeviser stort. Hollen turnerer (...) med gjennomført sikkerhet og konsekvens. Forsøket på å ta København i 1659 ender (som kjent) med en katastrofe for den svenske hæren. Skildringen av de redslene som utspiller seg utenfor bymurene, er noe av det beste jeg har lest av denne type litteratur.

 Om ”Mammons barn” 2007: 

Aftenposten: Det mest slående med ”Mammons barn”, som ved forrige bok, er Hollens evne til innforlivelse med 1600-tallets idéverden og mentalitetshistorie. (...) John Hollen holder koken. Trilogien tegner fint.

 Adresseavisen: Romanens mest interessante partier er fokusert på 1600-tallets kunst- og filosofiverden. (...) Scenene der Hans møter maleren Rembrandt er kostelige; her fletter Hollen inn kunsthistorie i spann med to forskjellige menneskers oppfattelse av tiden de lever i. Spennende!

 

Biografi om teatersjef
Henry Gleditsch (1902 – 1942)

Adresseavisen:  Heltedrama i tre akter.

 

Communicatio Forlag har gleden av å presentere den første biografi om Henry Gleditsch, teatersjefen ved Trøndelag Teater i Trondheim som ble arrestert og skutt av den tyske okkupasjonsmakten 6. – 7. oktober 1942. Han ble knapt 40 år gammel.

Denne boken er et pionerarbeid.

Forfatteren Thoralf Berg er teaterhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Henry Gleditsch ble stående som den fremste representant for norske teatres motstandskamp under den andre verdenskrig, et tema som er sørgelig underbelyst i den historiske litteraturen. Han var den mest opposisjonelle av alle norske teatersjefer, og kom derfor til å spille en nasjonal lederrolle i teatrenes motstandsarbeid. Og han betalte en høy pris for sin innsats.

I biografien ”Henry Gleditsch. Skuespiller. Teatergründer. Motstandsmann” tegner forfatteren Thoralf Berg et levende portrett av Henry Gleditsch, som ble skutt ved Falstad konsentrasjonsleir sammen med ni andre sonofre fra Trondheim. Gleditsch, oppvokst i en lektorfamilie på beste vestkant i Oslo, startet som skuespiller, og spilte på ulike scener i hovedstaden, i Bergen og i Trondheim. Han ble gjerne brukt i sjarmørroller. I 1937 fremsto han som teatergründer, mannen som fikk Trøndelag Teater på bena på permanent basis. Teatret fyller derfor 70 år høsten 2007.

Da Norge ble okkupert 9. april 1940, var Henry Gleditsch fra første stund i tottene på okkupasjonsmakten. Hans kontinuerlige provokasjoner og faste motstandsholdning gjorde ham mislikt blant NS-medlemmer og den tyske okkupasjonsmakten. Trondheims befolkning elsket og beundret ham. Biografien gir en inngående skildring av denne livsfarlige balansegangen på slakk line. At Henry Gleditsch til slutt ble arrestert, kan umulig ha kommet som en overraskelse på ham selv.

Forfatteren dokumenterer nye opplysninger om hvem som var drivkraften bak arrestasjonen og henrettelsen av Henry Gleditsch. Disse opplysningene vil nok komme overraskende på mange.

Ergoterapi for
barn med
cerebral parese
Tekstutdrag

Utvidet og revidert dykkeguide

”Boken er så verdifull for oss dykkere at den fortjener å bli en bestselger,” skrev fagbladet DYKKING da den første utgaven av ”Den store dykkeguiden” utkom i 2006. Etter å ha vært utsolgt et års tid, kommer nå en revidert og betydelig utvidet utgave av dykkeguiden, den eneste for kysten av Norge. 

 ”Den store dykkeguiden” byr på en detaljert og velskrevet presentasjon av interessante og gode dykkesteder langs kysten av Norge, fra svenskegrensen i sør
til russergrensen i nord. GPS-posisjoner er gjengitt på kartutsnittene som åpner hvert kapittel. Flere undervannsfotografer bidrar med bilder til guiden, av fauna, flora og dykkere i dypet. De fargerike bildene gir selvsagt en ekstra opplevelsesdimensjon til
teksten. 

”Den store dykkeguiden” presenterer detaljerte opplysninger om alle dykkersentra og dykkerklubber langs norskekysten, inkludert nødvendig kontaktinformasjon.
Forfatteren og dykkeren Fartein Horgar, som også er en kritikerberømmet poet og romanforfatter, setter samtidig landskap, kyststrekninger og dykkesteder inn i en spennende kulturhistorisk sammenheng, noe som også gir en ytterligere dimensjon til lesingen.

 ”Den store dykkeguiden” er en nødvendighetsartikkel for alle dykkere i norsk farvann, og det finnes flere titusener av dem.

Norges ledende billedvever 

Åse Frøyshov (f. 1943) regnes som Norges ledende billedvever i dag, og som en fornyer av moderne billedtepper. Hennes arbeider er representert i mange offentlige bygninger, inkludert Stortinget, og i offentlige og private samlinger. Den kunstneriske suksessen er også internasjonal, blant annet gjennom to store utstillinger i New York.

Nå  har hun skrevet en bok, ”Åse Frøyshov – Tekstiler 1974 – 2010”, hvor hun forteller om sitt liv og sin kunstneriske karriere. Hun viser et representativt utvalg av sine arbeider, fra starten og frem til i dag. Resultatet er blitt en praktbok i stort format, der hennes uttrykksfulle billedtepper i sterke, lidenskapelige farger, får komme til sin rett.

Samtidig forteller Åse Frøyshov om sin oppvekst i et strengt, men omsorgsfullt pinsemenighetsmiljø på Hamar, der faren var forstander, og om hvor vanskelig valget om å søke frihet i livet gjennom kunsten kom til å bli.

Dette er en bok som griper leseren gjennom sin menneskelige skildring, og som inviterer den samme leser til å utforske et billedlig kunstuttrykk som overvelder med sin fargeprakt og tematikk. Åse Frøyshov står i en gammel tradisjon, som hun har fornyet og kontinuerlig fornyer gang på gang.