Roman om etnisk rensing

Dagsavisen: Det er en del av Europas historie som brettes mesterlig ut, vår egen nærmeste historie. Som enhver stor roman hever "Æresmedaljen" seg samtidig over det konkrete. Den norske teksten virker stødig og sikker, samtidig som den rommer stor poetisk og dramatisk rikdom og variasjon.
                                                                                                                   Les hele anmeldelsen her

Dagens Næringsliv: Musa Mutaev, tsjetsjensk fribyforfatter i Trondheim, skriver i en tradisjon der litteraturen virkelig spiller en rolle. "Æresmedaljen" er skrevet med et litt annet utgangspunkt enn det å passe inn i den norske bokhøsten. Mutaev veksler mellom lakoniske skildringer av det absolutt mest ufattelige barbari og from fredsfilosofi. I glimt tilbyr "Æresmedaljen" små scener på nivå med klassikerne.

Adresseavisen: Om tsjetsjenernes tid i diaspora, hjerteskjærende fortalt i et fint og enkelt språk.

 

Tsjetsjeneren Musa Mutaev, fribyforfatter i Trondheim 2004 – 2007, deretter fri forfatter i samme by, ble møtt med kritikerovasjoner for sine første to samlinger tsjetsjenske fortellinger, Kuntas skygge (2007) og Inntil morgendagen kommer (2009). Aftenposten mente at Mutaevs fortellinger er på høyde med det beste i europeisk samtidslitteratur.

Nå kommer Musa Muteavs første roman, Æresmedaljen, oversatt fra russisk av Alf B. Glad. Romanen er et pionerarbeid som vil vekke oppsikt.

Æresmedaljen handler om etnisk rensing. I 1944 deporterte Sovjetunionens despot Josef Stalin den tsjetsjenske befolkning fra hjemlandet til det golde slettelandskapet i Kasakhstan, med den begrunnelse at tsjetsjenerne skulle ha samarbeidet med det nazistiske Tyskland. Først i 1957, fire år etter despotens død og ett år etter Nikita Khrustsjovs dramatiske oppgjør med sin forgjenger, begynte deporterte som fremdeles var i live å vende tilbake til Tsjetsjenia.

De menneskelige lidelsene hadde vært store, svært mange liv var gått tapt. 

Forfatteren skildrer deportasjonsperioden ved å følge en gruppe mennesker fra landsbyen Kolkhoznoje utenfor Groznyj til den kasakhstanske byen Leninogorsk. Gjennom presist utmeislete episoder gir forfatteren oss innblikk i dramatikken som fikk utspille seg i en umenneskelig verden. Her er innsiktsfulle skildringer som leseren sent vil glemme. Samtidig viser forfatteren oss hardt prøvede menneskers kamp for egen verdighet, kultur og omsorg.

             Forfatteren Musa Mutaev er selv født i deportasjonen. Sammen med sin familie kom han til Tsjetsjenia ett år gammel.

 


KULTURQUIZ som også går i dybden

 

VG: Nå har kulturfolket fått sin egen bibel, nemlig Arnstein Bjørklys "Kulturquiz".
 
Dagbladet: Spørsmålene er av den typen som gir deg kunnskap enten du kan svare på dem eller ikke.

Arnstein Bjørklys KULTURQUIZ gir spørsmål om og svar på en lang rekke emner innen kulturfeltet: byer med sine museer og kulturhus, ulike typer musikk, litteratur, maleri og film, kunstneriske foregangsskikkelser og den kulturelle verdensarven. Mange spørsmål dreier seg om å komme frem til riktig navn, ofte flere navn, og både fjerne og nære årstall har fått sin plass. Gårsdagens aktualiteter rommer mye kunnskap om nåtiden, men blir ofte fort glemt; et emne som forfatteren er spesielt opptatt av. Sport har også fått sin plass, og kultur grenser til natur. Spørsmålene er gjerne flerleddete, finurlige og til tider intrikate, men alltid utfordrende og spennende. En quizbok som går i dybden, med mange overraskelse, gåter og en god porsjon befriende humor.

KULTURQUIZ er en unik quiz-bok i norsk sammenheng. Den egner seg ypperlig for den sosiale leken mellom flere, men er også et utmerket tilbud for den som vil sette seg selv på en skikkelig kunnskapsprøve. En bok til å bli klokere av.

Forfatteren Arnstein Bjørkly er forlagskonsulent og filmkritiker i Le Monde Diplomatique.


Om menneskeverdets kår i et diktatur

 

Adresseavisen: Godt inne i bokhøsten kan vi slå fast at den fineste diktsamlingen så langt er utgitt av en iransk trondhjemmer på et trøndersk forlag.  (...) Asieh Aminis diktbok er en slik det er fristende å komme med det ene sitatet etter det andre fra. Her er så mye vakkert, så mye lekenhet, sånn en hudløs kjærlighet til livet. Sjelden så vi, som her, det sensuelle så fortrolig hånd i hånd med det konkrete.

 

Poeten Helge Rykkja (offisiell forfattarside): (...) den norske poesien kan lære mykje av Asieh Amini. Forlaget Communicatio i Trondheim har gjort ein viktig jobb. Og Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord har all ære av denne utgjevinga, som dei har støtta. 

 

Iranske Asieh Amini er poet, journalist, feminist og en internasjonalt kjent menneskerettighetsaktivist. Hun har vært fribyforfatter i Trondheim siden 2009.  

Nå kommer hun med diktsamlingen "Kom ikke til mine drømmer med gevær", gjendiktet fra persisk av Nina Zandjani. En fascinerende, vakker og reflekterende samling dikt om kjærlighetens, frihetens og menneskeverdets kår i et diktatur.

 

Utgivelsen er støttet økonomisk av Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord.

 

UNESCO kåret Asieh Amini til den mest fremstående yngre poet i Iran i 2005.

 

“Kom ikke til mine drømmer med gevær” er en norsk originalutgivelse, men gjengir også diktene på persisk. Samlingen er et konkret eksempel på litterært integreringsarbeid, en linje Communicatio Forlag gradvis har styrket siden 2007. Denne linjen vil fortsette.


Inntrengende om demoner
 
Gatemagasinet Sorgenfri: Imponerende. Spennende. Givende. Velskrevet. Vellykket.
 
Trønder-Avisa: Communicatio Forlag har trolig gitt ut årets korteste roman, men lang nok til å beskrive en ung kvinnes fortvilte kamp mot indre demoner og møtet med et hjelpeapparat som har monopol på hva som er virkeligheten. Forlaget har gjort rett i å satse på debutanten Ingrid R. Berg. Hun fører et spennende språk, og finner på nye fine ord (...) Vakrere kan det ikke sies.
 
Adresseavisen: Debutanten Berg skriver med innlevelse  uten å bli privat. (...) forfatteren viser et modent og behersket grep om språk og fortellerteknikk (...) Om hun har mer på hjertet, skal det bli spennende å følge med på hennes forfatterskap.
 
Debutromanen ”Virkelighetsmonopolet” er liten i format, men inntrengende i sin skildring av en ung kvinnes kamp med sine demoner.
Forfatteren og debutanten Ingrid R. Berg presenterer oss for studenten Lynn som lever i ulike virkeligheter, og leseren blir konfrontert med både mennesker i hennes nærhet og lyder, stemmer og vesener som oppsøker henne i drømmer og fantasier med surrealistiske trekk.
I møtet med det terapeutiske hjelpeapparatet blir kampen om hva som er intens og smertefull.
 
 

Martin Tranmæls nedtegnelser om drapet på Austrått

Trønder-Avisa: Løfter fram et viktig historisk kapittel og gir interessante bilder av sosiale motsetninger og politisk vilje.

 

Adresseavisen: Gode miljøskildringer i en tilsynelatende korrekt historisk ramme, alt fra de forgylte saler på Austrått til den fattige torvkassen til Jakob Kalvaa, plasskarer og fiskebønder.

 

Communicatio Forlag markerer sin 50. utgivelse med den historiske romanen ”Drapet på Austrått”, som tar utgangspunkt i faktiske hendelser. Den andre juledag i 1899 skjøt og drepte godseier Johannes Heftye ved Austrått gård den 24 år gamle Ove Postmyr. Et nytt drama utspilte seg ved det gamle maktsenteret i norsk historie, også kjent i verdenslitteraturen gjennom Henrik Ibsens drama ”Fru Inger til Austrått”.

Johannes Heftye tilhørte den mektige Heftye-familien i Christiania, og ble frifunnet for drapet. Det opprørte lokalsamfunnet, som mente at domsavsigelsen var ren klassejustis. Den borgerlige presse støttet godseieren.

Arbeiderpartiets senere mektige agitator og redaktør av Arbeiderbladet, Martin Tranmæl, var journalist i den sosialistiske avisen Ny Tid i Trondhjem da drapet skjedde. Men avisen snudde ryggen til hendelsen.

Sommeren 1903 besøker Tranmæl Ørlandet for å drive valgkamp for Arbeiderpartiet. I dette valget får partiet inn sine første representanter på Stortinget. Men midt i agitasjonsfeltet blir Tranmæl konfrontert med sitt eget og Ny Tids svik tre år tidligere.

”Drapet på Austrått” er ingen kriminalroman. Gåten i denne historien er hvorfor Tranmæl og arbeiderbevegelsen ikke brydde seg om den grove urett som fant sted før flere år etter at drapet hadde skjedd. Tranmæl finner et svar, som har gyldighet også i dag, lokalt, regionalt og internasjonalt.

”Drapet på Austrått” er Martin Tranmæls fortelling, hans nedtegnelser, og tegner et inngående portrett av den senere politikerkjempe. Romanen er også en bred sosial og politiske skildring av levevilkår og motsetninger rundt forrige århundreskifte.  

Forfatteren Egil Postmyr er en fjern slektning av drapsofferet, som var tipppoldefarens bror. Forfatteren er seniorrådgiver ved Direktoratet for naturforvaltning. ”Drapet på Austrått” er hans litterære debut.


Avgjørende og skjøre livsøyeblikk

 

Fædrelandsvennen: "Q skriver godt. Språket er ikke altfor utmalende, snarere presist. Det som har kommet med i fortellingene har en hensikt. Og alle novellene er skrevet slik at jeg levende kan se dem for meg, som små filmscener eller kortfilmer. Samtidig virkningsfulle, det blir lett å leve seg inn i personene (mange av dem) og situasjonene de står oppi. 'Det er nok nå' er ordene fra en far til en sønn, idet han skjønner han skal dø. Og fra sønnen til pleieren idet han går med på at det er på tide å koble maskinene fra og la faren få slippe å leve mer. Men det må ikke bli sluttordene fra Q. Det er alldeles ikke nok med denne andre utgivelsen."

Les hele anmeldelsen her

"Q har skrevet en krass roman om sneversynte politikere og utslåtte mennesker i en kald tid. Det ligger en alvorlig bekymring bak teksten, men romanen sanser skarpt i en gryte av sort spiritualitet i et flott språk," skrev Adresseavisens anmelder Stein Roll om forfatterpseudonymet Qs roman "Gateskrift" (2009).

Nå er Q aktuell med novellesamlingen "Det er nok nå". I fem noveller møter vi mennesker i avgjørende og skjøre livsøyeblikk der det meste plutselig står på spill.

Slik starter den ene, "Fallet":

"Hva sa han?

Mannen i nabosetet, forsvarsadvokaten, griper tak i armen min, klemmer den hardt. Jeg slipper avisen i fanget, snur meg mot ham.

Teknisk feil, kapteinen nevnte teknisk feil, gjorde han ikke?

Advokaten er blitt kortpustet. Duren i motorene blir svakere, jeg kjenner suget i magen; ja, flyet mister høyde, faller hurtig, men tilsynelatende kontrollert, ikke den minste turbulens engang. Ute skinner solen, en skyfri, varm sommerdag; advokaten sitter ved vinduet, men også jeg kan se fjellvannene skimre blå og blanke langt der nede."


Radikal reporter rapporterer

 

 Adresseavisen: En tidsvis svært underholdende bok, men selvsagt ikke uten nye piler i koggeret. Språket er presist, men skarpt.

 

Bjørn Nilsen (f.1934) er en av de mest omstridte programmedarbeidere i NRK-Fjernsynets historie. Hans samfunnskritiske programmer kunne ende som tema for debatt i Stortinget. I boken Journalist og aktivist argumenterer han fortsatt for den samfunnskritiske journalistikken i en tid der den lettbente underholdningsjournalistikken får stadig mer plass i mediene.

NRK-Fjernsynet feirer i år sitt 50-årsjubileum. Bjørn Nilsen har vært med nesten helt siden den offisielle starten i august 1960. Han ble ansatt i Dagsrevyen i 1964, og gikk to år senere over i en stilling som selvstendig dokumentarprodusent. I Journalist og aktivist forteller han mye ukjent NRK-historie, opplevd innenfra. Han skildrer miljøer, mennesker og prosesser, også med en god porsjon befriende humor, og forteller åpent om hvordan han som en politisk radikal reporter krysset grensen til politisk aktivisme fordi journalistikken skulle påvirke endringer i samfunnet.

Bjørn Nilsen forteller om politisk maktspill på høyeste nivå i NRK, når samfunnets ulike støtter følte seg truet. Ikke minst interessant er skildringen av hvordan daværende kringkastingssjef Einar Førde med økonomiske argumenter stanset Nilsens igangsatte arbeid om norsk etterretningsvirksomhet.

Bjørn Nilsen er også poet, har vært formann i Den norske Forfatterforening og var den første leder av Norsk Forfattersentrum.


Gripende noveller fra Iran

Adresseavisen: Vellykkete fortellinger om diktaturets tyranni, forbudt kjærlighet,
tvang og underkastelse. (...) En bok som fortjener lesere (også yngre!), da den for de fleste av oss er en nyttig påminnelse om at mange mennesker lever under helt andre forhold enn det vi gjør.
 

Aftenposten: Sterkt fortalt (…) om håp, skuffelse, resignasjon.

Dagsavisen: Om ikke terrorregimet i Iran har gjort noe annet godt, så har det i hvert fall skaffet oss et knippe verdifulle forfattere. Mokhtar Barazesh er en av dem. (...) Diktaturet er ikke noe man bare trekker på skuldrene av når det er over. Det er inne i en resten av livet. Slik det skildres vakkert (...) gjennom fire noveller.

De blodige sammenstøtene mellom prestestyrets maktapparat og opposisjonen i Iran etter det omstridte presidentvalget sommeren 2009, forbløffet en hel verden. I fire gripende noveller skildrer eksil-iraneren Mokhtar Barazesh, bosatt i Norge siden 2001, den menneskelige fortvilelse under prestestyret.

Samtidig med den interne uro, som fortsatt eksisterer, er Iran på kollisjonskurs med store deler av verden på grunn av sin atompolitikk. Novellesamlingen ”Den innbilte fristelse til lykke” gir oss en dypere forståelse av den brutale undertrykkelsens konsekvenser.

I bokens forord skriver kulturformidleren og den offentlige debattanten Walid al-Kubaisi: ”Jeg satt klistret til TV-skjermen og fulgte kollisjonen mellom folk og politi i Teherans gater sommeren og høsten 2009. En mystisk begivenhet: Landet som bærer en tre tusen år gammel sivilisasjon, har et prestestyre som anvender sharia – en primitiv straffelov hentet fra middelalderen. (...) da jeg leste novellene i denne boken, fikk jeg plutselig en forståelse av begivenhetenes gang: Unge menn og kvinner i Teherans gater og andre steder i landet er drevet av frihetstrang til å kjempe mot regimet som hemmer deres kjærlighet til musikk, til poesi, og kveler drømmen om frihet som et tabu.

Selv om novellenes tematikk ikke er det aktuelle opprøret, beretter her en talentfull iransk forfatter, som er bosatt i Norge og skriver på norsk, om dagliglivets kvalte frihet i hjemlandet.”

Mokhtar Barazesh – en ny stemme utenfra i norsk litteratur!


Mennesker i livets og politikkens malstrøm

Adresseavisen: Idealistisk og velskrevet roman om en dødssyk kynikers gjenfødsel som kisteglad.

Les anmeldelsen her

Q er et pseudonym for en forfatter som fra nå av vil la teksten tale for seg. Romanen ”Gateskrift” henter sin handling fra vår tids politiske miljø, der vi følger taleskriveren til en statsråd i arbeidet med en tale han strever med å få til. Årsak: Den virkelighet han ser rundt seg stemmer ikke med det innholdet statsråden ønsker å formidle i talen.

Taleskriveren har reist til Katedralbyen for å lage et utkast til ministerens kanskje viktigste tale noensinne. Men han finner ikke lenger ordene, bildene, episodene han kan bruke for å gi talen kraft og et innhold som korresponderer med den virkelighet han ser rundt seg. Samtidig herjer alvorlig sykdom i ham, og taleskriveren vet at han lever med en begrenset tidshorisont.

Tidlig en morgen oppdager han en rektangulær gatestein støpt fast til asfalten i et fortau, stenket av blodet til en død katt. I steinen er det hugget inn en kryptisk beskjed, som han kan forfølge på nettadressen http://www.gateskrift.no/. Dette blir inngangen til et utfordrende fortellerunivers i spennet mellom Katedralbyens mest tradisjonelle håndverk, steinhuggernes, og Internetts grenseløse frihet til å formidle historier.

Heller ikke historiene på www.gateskrift.no korresponderer med mandatet han har fått for statsrådens tale, og vanskeliggjør oppgaven han er satt til å løse ytterligere. Samtidig blir han konfrontert med sin egen fortid, som menneske og maktens håndlanger.

En fascinerende roman om mennesker i livets og politikkens malstrøm.


Gripende og inntrengende fra Tsjetsjenia

Dagsavisen: Det skrives kort og godt ikke bedre noveller i dag.

Bergens Tidende: I likhet med forfattere som Joseph Heller og Kurt Vonnegut viser Mutaev hvordan krig best skildres gjennom surrealistiske grep der fiksjon og virkelighet prøves mot hverandre. (...) ...et høyst leseverdig knippe fortellinger om et skrekkvelde i humanismens fravær.        

Les hele anmeldelsen her

Adresseavisen: Fin og variert samling noveller, med en lysere undertone enn i debuten (Kuntas skygge)

Aftenposten: Stor og desperat fortellerkunst fra historisk prøvet land. Sjelden og fornem lesning.
                                                                                                            
Les hele anmeldelsen her

”Utvilsomt et mesterverk innen moderne europeisk litteratur”, skrev Aftenpostens anmelder om Musa Mutaevs første samling tsjetsjenske fortellinger, ”Kuntas skygge” (2007). Nå kommer Mutaev med et nytt bind fortellinger fra tsjetsjensk kultur, historie og samtid, og med ytterligere alen lagt til sin litterære vekst. ”Inntil morgendagen kommer” er blitt en gripende og inntrengende bok, og tittelen indikerer kanskje en viss optimisme.

Den tsjetsjenske historie er dramatisk, helt opp til våre dager. Krig og brutalitet har vært en rød tråd i forholdet til Russland, Sovjet og Russland igjen. Denne erfaringen finner naturlig nok en klangbunn i Musa Mutaevs fortellinger. Men hans perspektiv er videre, og i ”Inntil morgendagen kommer” han lodder også dypt i den tsjetsjenske, islamske kulturen. I en av fortellingene, ”Vanære”, skildrer han arbeidet til såkalte shariagarder i dagens Tsjetsjenia: En ung vakker kvinne blir utsatt for æresdrap og begravd levende av sin egen familie, etter å ha blitt avslørt i å ha et fysisk kjærlighetsforhold til en eldre, gift mann. Mannen går også en ublid skjebne i møte.

Musa Mutaev kom til Norge som fribyforfatter i 2004, direkte fra en flyktningeleir i Ingusjetia, og bor og arbeider nå i Trondheim. Han skriver på tsjetsjensk, og tekstene hans blir først oversatt til russisk før de finner sin endelige form i Alf B. Glads gode norske oversettelse. Den norske utgaven er tekstenes originalutgivelse.

Dette omfattende oversettelsesarbeidet ville knapt vært mulig uten velvillig økonomisk støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Norsk Kulturråd

s

Med Broad Ways Burgher fullfører John Hollen den historiske romantrilogien om norsk utvandring til Nederland og deretter til de nederlandske besittelser i Amerika på 1600-tallet. De første bindene, Dødens gjøglere (2005) og Mammons barn (2007), ble møtt med rosende kritikerord, og betydelig interesse fra et faghistorisk miljø som i svært liten grad har interessert seg for dette kapitlet i norsk utvandrerhistorie.

I trilogiens siste bind møter vi den knapt tredve år gamle Hans Olsson idet han sommeren 1660 går i land i Ny Amsterdam. Som kompanjong i det amsterdamske handelshuset Visser, har han nå ansvaret for å ivareta handelshusets interesser på den andre siden av storhavet. En dramatisk tid venter, privat, sosialt, forretningsmessig og politisk. Hans kristne tro blir utfordret daglig, men han vil opp og frem i det nye landet,

 


Biografi om teatersjef
Henry Gleditsch (1902 – 1942)

Adresseavisen:  Heltedrama i tre akter.

 

Communicatio Forlag har gleden av å presentere den første biografi om Henry Gleditsch, teatersjefen ved Trøndelag Teater i Trondheim som ble arrestert og skutt av den tyske okkupasjonsmakten 6. – 7. oktober 1942. Han ble knapt 40 år gammel.

Denne boken er et pionerarbeid.

Forfatteren Thoralf Berg er teaterhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Henry Gleditsch ble stående som den fremste representant for norske teatres motstandskamp under den andre verdenskrig, et tema som er sørgelig underbelyst i den historiske litteraturen. Han var den mest opposisjonelle av alle norske teatersjefer, og kom derfor til å spille en nasjonal lederrolle i teatrenes motstandsarbeid. Og han betalte en høy pris for sin innsats.

I biografien ”Henry Gleditsch. Skuespiller. Teatergründer. Motstandsmann” tegner forfatteren Thoralf Berg et levende portrett av Henry Gleditsch, som ble skutt ved Falstad konsentrasjonsleir sammen med ni andre sonofre fra Trondheim. Gleditsch, oppvokst i en lektorfamilie på beste vestkant i Oslo, startet som skuespiller, og spilte på ulike scener i hovedstaden, i Bergen og i Trondheim. Han ble gjerne brukt i sjarmørroller. I 1937 fremsto han som teatergründer, mannen som fikk Trøndelag Teater på bena på permanent basis. Teatret fyller derfor 70 år høsten 2007.

Da Norge ble okkupert 9. april 1940, var Henry Gleditsch fra første stund i tottene på okkupasjonsmakten. Hans kontinuerlige provokasjoner og faste motstandsholdning gjorde ham mislikt blant NS-medlemmer og den tyske okkupasjonsmakten. Trondheims befolkning elsket og beundret ham. Biografien gir en inngående skildring av denne livsfarlige balansegangen på slakk line. At Henry Gleditsch til slutt ble arrestert, kan umulig ha kommet som en overraskelse på ham selv.

Forfatteren dokumenterer nye opplysninger om hvem som var drivkraften bak arrestasjonen og henrettelsen av Henry Gleditsch. Disse opplysningene vil nok komme overraskende på mange.


Ergoterapi for
barn med
cerebral parese
Tekstutdrag


Drama i sportsbar

 

Forfatterpseudonymet Q, som høstet mange lovord for romanen ”Gateskrift” (2009) og novellesamlingen ”Det er nok nå” (2010), har nå skrevet skuespillet ”Breakdown”, et stykke i to akter som skildrer sammenbrudd på mange plan og utspiller seg i en sportsbar. Hovedpersonene er den sterkt alkoholiserte Paul, en tidligere fotballspiller i stjerneklassen, Oscar, bartenderen med et dramatisk liv som vi etter hvert blir kjent med fliker av, Eva, Pauls fraskilte kone og sønnen John, som følger i farens profesjonelle fotspor, og som vi aldri møter direkte i stykket, bare indirekte, men som til slutt blir sammenbruddets sentrum.

En aktuell tematikk skildret med presisjon, skarpsyn, men også humor og ironi.

 


PEN-pris til Asieh Amini

Torsdag 19. januar 2012 mottar Trondheims fribyforfatter, den iranske poeten, feministen og menneskerettighetsaktivisten Asieh Amini Oxfam Novib / International PENs pris for sitt arbeid. Prisutdelingen finner sted i nederlandske Haag.

Tidligere prisvinnere er blant andre russiske Anna Politkovskaja og armensk-tyrkiske Hrant Dink, begge fremtredende journalister som ble myrdet i 2006 og 2007, og den vietnamesiske forfatteren Duong Thu Huong. Hun har overlevd et mordforsøk, men er fortsatt i virksomhet. Ifjor gikk prisen til den russiske filmskaperen Andrej Nekrasov.

Prisen blir hvert år tildelt journalister og forfattere som lever under forfølgelse i sine hjemland eller har vært nødt til å flykte på grunn av sine samfunnskritiske tekster. Sammen med Asieh Amini vil den russiske journalisten og redaktøren Mikhail Beketov, den marrokanske redaktøren Rachid Nino, den mexikanske journalisten og forfatteren Jesus Lemus Baragja og sudanerne Alhaj Warrag og Abdul-Moneim Suleiman, grunnlegger av og sjefredaktør i avisen Ajras el Hurriya, motta årets pris. Ingen av disse vil være til stede under prisutdelingen i Haag, som blir foretatt av Lionel Veer, den nederlandske menneskerettighetsambassadøren.

Asieh Amini har vært fribyforfatter i Trondheim siden 2009. I 2005 ble hun av FN-organisasjonen UNESCO fremholdt som den viktigste yngre poet i hjemlandet. Hun kom på kant med det autoritære styret i Iran, og ble holdt i det beryktede Evin-fengselet i Teheran for å ha protestert mot fengslingen av en annen mennskerettighetsaktivist. Hun er en nær samarbeidspartner av iranske Shirin Ebadi, som mottok Nobels fredspris i 2003.

Asieh Amini utga høsten 2011 diktsamlingen ”Kom ikke til mine drømmer med gevær”, gjendiktet fra persisk av Nina Zandjani. Samlingen er en norsk originalutgivelse, med diktene presentert både på norsk og persisk. Den fikk gode anmeldelser. Adresseavisens kritiker Fartein Horgar kalte ”Kom ikke til mine drømmer med gevær” den beste diktsamlingen på norsk i 2011, mens den anerkjente poseten Helge Rykkja påpekte at norsk poesi har mye å lære av Asieh Amini.


Utvidet og revidert dykkeguide

”Boken er så verdifull for oss dykkere at den fortjener å bli en bestselger,” skrev fagbladet DYKKING da den første utgaven av ”Den store dykkeguiden” utkom i 2006. Etter å ha vært utsolgt et års tid, kommer nå en revidert og betydelig utvidet utgave av dykkeguiden, den eneste for kysten av Norge. 

 ”Den store dykkeguiden” byr på en detaljert og velskrevet presentasjon av interessante og gode dykkesteder langs kysten av Norge, fra svenskegrensen i sør
til russergrensen i nord. GPS-posisjoner er gjengitt på kartutsnittene som åpner hvert kapittel. Flere undervannsfotografer bidrar med bilder til guiden, av fauna, flora og dykkere i dypet. De fargerike bildene gir selvsagt en ekstra opplevelsesdimensjon til
teksten. 

”Den store dykkeguiden” presenterer detaljerte opplysninger om alle dykkersentra og dykkerklubber langs norskekysten, inkludert nødvendig kontaktinformasjon.
Forfatteren og dykkeren Fartein Horgar, som også er en kritikerberømmet poet og romanforfatter, setter samtidig landskap, kyststrekninger og dykkesteder inn i en spennende kulturhistorisk sammenheng, noe som også gir en ytterligere dimensjon til lesingen.

 ”Den store dykkeguiden” er en nødvendighetsartikkel for alle dykkere i norsk farvann, og det finnes flere titusener av dem.