|
Gripende noveller fra Iran Aftenposten:
Sterkt fortalt (…) om håp, skuffelse, resignasjon. Dagsavisen: Om ikke terrorregimet i Iran har gjort noe annet godt, så har det i hvert fall skaffet oss et knippe verdifulle forfattere. Mokhtar Barazesh er en av dem. (...) Diktaturet er ikke noe man bare trekker på skuldrene av når det er over. Det er inne i en resten av livet. Slik det skildres vakkert (...) gjennom fire noveller. De
blodige sammenstøtene mellom prestestyrets maktapparat og opposisjonen i
Iran etter det omstridte presidentvalget sommeren 2009, forbløffet en hel
verden. I fire Samtidig med den interne uro, som fortsatt eksisterer, er Iran på kollisjonskurs med store deler av verden på grunn av sin atompolitikk. Novellesamlingen ”Den innbilte fristelse til lykke” gir oss en dypere forståelse av den brutale undertrykkelsens konsekvenser. I bokens forord skriver kulturformidleren og den offentlige debattanten Walid al-Kubaisi: ”Jeg satt klistret til TV-skjermen og fulgte kollisjonen mellom folk og politi i Teherans gater sommeren og høsten 2009. En mystisk begivenhet: Landet som bærer en tre tusen år gammel sivilisasjon, har et prestestyre som anvender sharia – en primitiv straffelov hentet fra middelalderen. (...) da jeg leste novellene i denne boken, fikk jeg plutselig en forståelse av begivenhetenes gang: Unge menn og kvinner i Teherans gater og andre steder i landet er drevet av frihetstrang til å kjempe mot regimet som hemmer deres kjærlighet til musikk, til poesi, og kveler drømmen om frihet som et tabu. Selv om novellenes tematikk ikke er det aktuelle opprøret, beretter her en talentfull iransk forfatter, som er bosatt i Norge og skriver på norsk, om dagliglivets kvalte frihet i hjemlandet.” Mokhtar Barazesh – en ny stemme utenfra i norsk litteratur! “Denne underlige fyren i et strømlinjeformet landskap”
Liberal (Venstres medlemsmagasin): Dette er eit festskrift til å få forstand og inspirasjon av. Skribentane kan tenke, og dei skriv godt. (...) Odd Einar Dørum fortener dette festskriftet. "Det politiske mennesket" er eit festskrift forfattarane kan stå for, hovudpersonen kan vere stolt over og alle vi andre kan lære av og bli inspirerte av.
Venstres Odd Einar Dørum stilte ikke
til gjenvalg på Stortinget i 2009; kanskje var det én sterkt
medvirkende årsak til partiets katastrofevalg? Etter 50 år i aktiv
politikk får Dørum Sjelden er en politiker blitt
portrettert på en slik inngående og fascinerende måte i et
festskrift. "Denne underlige fyren i et etter hvert så
strømlinjeformet landskap", kaller bokens redaktør, Torgeir Anda,
politikeren og mennesket Odd Einar Dørum, som han har vært valgkampleder
for to ganger. Professor Bernt Hagtvet beskriver Dørum som et politisk
dyr. I festskriftet “Det politiske
mennesket” tegner den nylig avgåtte sjefen for Politiets
sikkerhetstjeneste (PST), Jørn Holme, som var statssekretær for Odd Einar
Dørum som justisminister, et inngående bilde av liberaleren som ble
konfrontert med behovet for terrorberedskap etter 11. september 2001
balansert mot enkeltindividers personvern, integritet og frihet – en
balansegang som var svært vanskelig. Dilemmaene sto i kø for en ekte
liberaler. Holme bringer frem hittil ukjente opplysninger om maktkampen
mellom ulike samfunnsaktører i arbeidet med sikkerhetstiltak mot
internasjonal terror. Andreas Hompland karakteriserer Dørum
som "kløyvd ved", med sevje og marg, den veden som brenner, i motsetning
til hel ved. Ottar Grepstad griper fatt i retorikeren Dørum, og setter ham
inn i en politisk sammenheng. Han minner også om Dørums avskjedsord fra
Stortingets talerstol sommeren 2009: "Forsvar dette huset!" En betimelig
anmodning til politikerne, som etter innlegget brøt forbudet mot applaus i
Stortingssalen. Tidligere generalsekretær i Kirkens
Bymisjon, Aage Müller-Nilsen, forteller om bymisjonæren Odd Einar Dørum,
levende engasjert blant annet med å samle inn tusener av Black
Jack-kondomer, som skulle sendes til Warzawa i kampen mot ytterligere
spredning av HIV-smitte i og fra risikogruppene i den polske hovedstaden.
Øvrige bidragsytere: Olav Garvik,
Terje P. Hagen, Lars Hellberg, Jørn Rattsø og Rita Sletner. Odd Einar Dørum har aldri tatt lett
på sitt politiske arbeid. Etter terrorangrepene i Madrid og London
ble også sikkerheten på T-banen i Oslo diskutert. En dag kunne
Aftenposten melde at en mann var blitt observert gående alene nede i
T-banenettet om natten, etter at togene hadde stanset. Ingen har hittil
fått vite hvem denne mannen var og hva han gjorde der. I festskriftet “Det
politiske mennesket” blir mysteriet avslørt. Mennesker i livets og politikkens malstrøm Adresseavisen: Idealistisk og velskrevet roman om en dødssyk kynikers gjenfødsel som kisteglad.
Taleskriveren har reist til Katedralbyen for å lage et utkast til ministerens kanskje viktigste tale noensinne. Men han finner ikke lenger ordene, bildene, episodene han kan bruke for å gi talen kraft og et innhold som korresponderer med den virkelighet han ser rundt seg. Samtidig herjer alvorlig sykdom i ham, og taleskriveren vet at han lever med en begrenset tidshorisont. Tidlig en morgen oppdager han en rektangulær gatestein støpt fast til asfalten i et fortau, stenket av blodet til en død katt. I steinen er det hugget inn en kryptisk beskjed, som han kan forfølge på nettadressen http://www.gateskrift.no/. Dette blir inngangen til et utfordrende fortellerunivers i spennet mellom Katedralbyens mest tradisjonelle håndverk, steinhuggernes, og Internetts grenseløse frihet til å formidle historier. Heller ikke historiene på www.gateskrift.no korresponderer med mandatet han har fått for statsrådens tale, og vanskeliggjør oppgaven han er satt til å løse ytterligere. Samtidig blir han konfrontert med sin egen fortid, som menneske og maktens håndlanger. En fascinerende roman om mennesker i livets og politikkens malstrøm. Gripende og inntrengende fra Tsjetsjenia Dagsavisen: Det skrives kort og godt ikke bedre noveller i dag. Bergens Tidende: I likhet med forfattere som Joseph Heller og Kurt Vonnegut viser Mutaev hvordan krig best skildres gjennom surrealistiske grep der fiksjon og virkelighet prøves mot hverandre. (...) ...et høyst leseverdig knippe fortellinger om et skrekkvelde i humanismens fravær. Adresseavisen: Fin og variert samling noveller, med en lysere undertone enn i debuten (Kuntas skygge) Aftenposten: Stor og desperat
fortellerkunst fra historisk prøvet land. Sjelden og fornem
lesning.
Les hele anmeldelsen her ”Utvilsomt et mesterverk
innen moderne europeisk litteratur”, skrev Aftenpostens anmelder om Musa
Mutaevs første samling tsjetsjenske
fortellinger, ”Kuntas skygge” (2007). Nå kommer Mutaev med et nytt bind
fortellinger fra tsjetsjensk kultur, historie og samtid, og med
ytterligere alen lagt til sin litterære vekst. ”Inntil Den tsjetsjenske historie er dramatisk, helt opp til våre dager. Krig og brutalitet har vært en rød tråd i forholdet til Russland, Sovjet og Russland igjen. Denne erfaringen finner naturlig nok en klangbunn i Musa Mutaevs fortellinger. Men hans perspektiv er videre, og i ”Inntil morgendagen kommer” han lodder også dypt i den tsjetsjenske, islamske kulturen. I en av fortellingene, ”Vanære”, skildrer han arbeidet til såkalte shariagarder i dagens Tsjetsjenia: En ung vakker kvinne blir utsatt for æresdrap og begravd levende av sin egen familie, etter å ha blitt avslørt i å ha et fysisk kjærlighetsforhold til en eldre, gift mann. Mannen går også en ublid skjebne i møte. Musa Mutaev kom til Norge som fribyforfatter i 2004, direkte fra en flyktningeleir i Ingusjetia, og bor og arbeider nå i Trondheim. Han skriver på tsjetsjensk, og tekstene hans blir først oversatt til russisk før de finner sin endelige form i Alf B. Glads gode norske oversettelse. Den norske utgaven er tekstenes originalutgivelse. Dette omfattende oversettelsesarbeidet ville knapt vært mulig uten velvillig økonomisk støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Norsk Kulturråd
I trilogiens siste bind møter vi den knapt tredve år gamle Hans Olsson idet han sommeren 1660 går i land i Ny Amsterdam. Som kompanjong i det amsterdamske handelshuset Visser, har han nå ansvaret for å ivareta handelshusets interesser på den andre siden av storhavet. En dramatisk tid venter, privat, sosialt, forretningsmessig og politisk. Hans kristne tro blir utfordret daglig, men han vil opp og frem i det nye landet, som Hans etter hvert betrakter som en Edens hage. Romanen slutter i 1692, med den respekterte burgher Hans Olssons refleksjoner over et mangslungent og rikt liv, nå godt plassert i sitt velstående hjem på Broad Way, hovedgaten på sørspissen av Manhattan.
Biografi om
teatersjef Adresseavisen: Heltedrama i tre akter.
Communicatio Forlag har
gleden av å presentere den første biografi om Denne boken er et pionerarbeid. Forfatteren Thoralf Berg er teaterhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Henry Gleditsch ble stående som den fremste representant for norske teatres motstandskamp under den andre verdenskrig, et tema som er sørgelig underbelyst i den historiske litteraturen. Han var den mest opposisjonelle av alle norske teatersjefer, og kom derfor til å spille en nasjonal lederrolle i teatrenes motstandsarbeid. Og han betalte en høy pris for sin innsats. I biografien ”Henry Gleditsch. Skuespiller. Teatergründer. Motstandsmann” tegner forfatteren Thoralf Berg et levende portrett av Henry Gleditsch, som ble skutt ved Falstad konsentrasjonsleir sammen med ni andre sonofre fra Trondheim. Gleditsch, oppvokst i en lektorfamilie på beste vestkant i Oslo, startet som skuespiller, og spilte på ulike scener i hovedstaden, i Bergen og i Trondheim. Han ble gjerne brukt i sjarmørroller. I 1937 fremsto han som teatergründer, mannen som fikk Trøndelag Teater på bena på permanent basis. Teatret fyller derfor 70 år høsten 2007. Da Norge ble okkupert 9. april 1940, var Henry Gleditsch fra første stund i tottene på okkupasjonsmakten. Hans kontinuerlige provokasjoner og faste motstandsholdning gjorde ham mislikt blant NS-medlemmer og den tyske okkupasjonsmakten. Trondheims befolkning elsket og beundret ham. Biografien gir en inngående skildring av denne livsfarlige balansegangen på slakk line. At Henry Gleditsch til slutt ble arrestert, kan umulig ha kommet som en overraskelse på ham selv. Forfatteren dokumenterer nye opplysninger om hvem som var drivkraften bak arrestasjonen og henrettelsen av Henry Gleditsch. Disse opplysningene vil nok komme overraskende på mange.
|
Utvidet og revidert dykkeguide ”Boken er så verdifull for oss dykkere at den
fortjener å bli en bestselger,” skrev fagbladet ”Den store dykkeguiden” byr på en detaljert og velskrevet
presentasjon av interessante og gode dykkesteder langs kysten av Norge,
fra svenskegrensen i sør ”Den store dykkeguiden”
presenterer detaljerte opplysninger om alle dykkersentra og dykkerklubber
langs norskekysten, inkludert nødvendig kontaktinformasjon.
”Den store dykkeguiden” er en nødvendighetsartikkel for alle
dykkere i norsk farvann, og det finnes flere titusener av dem.
Norges ledende billedvever Åse Frøyshov (f. 1943) regnes som Norges ledende billedvever i Nå har hun skrevet en bok, ”Åse Frøyshov – Tekstiler 1974 – 2010”, hvor hun forteller om sitt liv og sin kunstneriske karriere. Hun viser et representativt utvalg av sine arbeider, fra starten og frem til i dag. Resultatet er blitt en praktbok i stort format, der hennes uttrykksfulle billedtepper i sterke, lidenskapelige farger, får komme til sin rett. Samtidig forteller Åse Frøyshov om sin oppvekst i et strengt, men omsorgsfullt pinsemenighetsmiljø på Hamar, der faren var forstander, og om hvor vanskelig valget om å søke frihet i livet gjennom kunsten kom til å bli. Dette er en bok som griper leseren gjennom sin menneskelige skildring, og som inviterer den samme leser til å utforske et billedlig kunstuttrykk som overvelder med sin fargeprakt og tematikk. Åse Frøyshov står i en gammel tradisjon, som hun har fornyet og kontinuerlig fornyer gang på gang.
| ||||