Denne underlige fyren i et strømlinjeformet landskap”

Trønder-Avisa: Alle som er interessert i norsk politikk og hvordan samfunnet formes, vil ha utbytte av å lese boka.  Ti forfattere (...) har tegnet hvert sitt bilde av en av de mest respekterte politiske skikkelsene i vår tid.

Les hele anmeldelsen her

Liberal (Venstres medlemsmagasin): Dette er eit festskrift til å få forstand og inspirasjon av. Skribentane kan tenke, og dei skriv godt. (...) Odd Einar Dørum fortener dette festskriftet. "Det politiske mennesket" er eit festskrift forfattarane kan stå for, hovudpersonen kan vere stolt over og alle vi andre kan lære av og bli inspirerte av.

Venstres Odd Einar Dørum stilte ikke til gjenvalg på Stortinget i 2009; kanskje var det én sterkt medvirkende årsak til partiets katastrofevalg? Etter 50 år i aktiv politikk får Dørum nå sitt festskrift, skrevet av ti ulike forfattere som alle har et personlig forhold til en av de mest markante skikkelser på den norske politiske scenen.

Sjelden er en politiker blitt portrettert på en slik inngående og fascinerende måte i et festskrift. "Denne underlige fyren i et etter hvert så strømlinjeformet landskap", kaller bokens redaktør, Torgeir Anda, politikeren og mennesket Odd Einar Dørum, som han har vært valgkampleder for to ganger. Professor Bernt Hagtvet beskriver Dørum som et politisk dyr.

I festskriftet “Det politiske mennesket” tegner den nylig avgåtte sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Jørn Holme, som var statssekretær for Odd Einar Dørum som justisminister, et inngående bilde av liberaleren som ble konfrontert med behovet for terrorberedskap etter 11. september 2001 balansert mot enkeltindividers personvern, integritet og frihet – en balansegang som var svært vanskelig. Dilemmaene sto i kø for en ekte liberaler. Holme bringer frem hittil ukjente opplysninger om maktkampen mellom ulike samfunnsaktører i arbeidet med sikkerhetstiltak mot internasjonal terror. 

Andreas Hompland karakteriserer Dørum som "kløyvd ved", med sevje og marg, den veden som brenner, i motsetning til hel ved. Ottar Grepstad griper fatt i retorikeren Dørum, og setter ham inn i en politisk sammenheng. Han minner også om Dørums avskjedsord fra Stortingets talerstol sommeren 2009: "Forsvar dette huset!" En betimelig anmodning til politikerne, som etter innlegget brøt forbudet mot applaus i Stortingssalen.

Tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Aage Müller-Nilsen, forteller om bymisjonæren Odd Einar Dørum, levende engasjert blant annet med å samle inn tusener av Black Jack-kondomer, som skulle sendes til Warzawa i kampen mot ytterligere spredning av HIV-smitte i og fra risikogruppene i den polske hovedstaden.

Øvrige bidragsytere: Olav Garvik, Terje P. Hagen, Lars Hellberg, Jørn Rattsø og Rita Sletner.

Odd Einar Dørum har aldri tatt lett på sitt politiske arbeid. Etter terrorangrepene i Madrid og London ble også sikkerheten på T-banen i Oslo diskutert. En dag kunne Aftenposten melde at en mann var blitt observert gående alene nede i T-banenettet om natten, etter at togene hadde stanset. Ingen har hittil fått vite hvem denne mannen var og hva han gjorde der. I festskriftet “Det politiske mennesket” blir mysteriet avslørt.


Mennesker i livets og politikkens malstrøm

Adresseavisen: Idealistisk og velskrevet roman om en dødssyk kynikers gjenfødsel som kisteglad.

Les anmeldelsen her

Q er et pseudonym for en forfatter som fra nå av vil la teksten tale for seg. Romanen ”Gateskrift” henter sin handling fra vår tids politiske miljø, der vi følger taleskriveren til en statsråd i arbeidet med en tale han strever med å få til. Årsak: Den virkelighet han ser rundt seg stemmer ikke med det innholdet statsråden ønsker å formidle i talen.

Taleskriveren har reist til Katedralbyen for å lage et utkast til ministerens kanskje viktigste tale noensinne. Men han finner ikke lenger ordene, bildene, episodene han kan bruke for å gi talen kraft og et innhold som korresponderer med den virkelighet han ser rundt seg. Samtidig herjer alvorlig sykdom i ham, og taleskriveren vet at han lever med en begrenset tidshorisont.

Tidlig en morgen oppdager han en rektangulær gatestein støpt fast til asfalten i et fortau, stenket av blodet til en død katt. I steinen er det hugget inn en kryptisk beskjed, som han kan forfølge på nettadressen http://www.gateskrift.no/. Dette blir inngangen til et utfordrende fortellerunivers i spennet mellom Katedralbyens mest tradisjonelle håndverk, steinhuggernes, og Internetts grenseløse frihet til å formidle historier.

Heller ikke historiene på www.gateskrift.no korresponderer med mandatet han har fått for statsrådens tale, og vanskeliggjør oppgaven han er satt til å løse ytterligere. Samtidig blir han konfrontert med sin egen fortid, som menneske og maktens håndlanger.

En fascinerende roman om mennesker i livets og politikkens malstrøm.


Gripende og inntrengende fra Tsjetsjenia

Dagsavisen: Det skrives kort og godt ikke bedre noveller i dag.

Bergens Tidende: I likhet med forfattere som Joseph Heller og Kurt Vonnegut viser Mutaev hvordan krig best skildres gjennom surrealistiske grep der fiksjon og virkelighet prøves mot hverandre. (...) ...et høyst leseverdig knippe fortellinger om et skrekkvelde i humanismens fravær.        

Les hele anmeldelsen her

Adresseavisen: Fin og variert samling noveller, med en lysere undertone enn i debuten (Kuntas skygge)

Aftenposten: Stor og desperat fortellerkunst fra historisk prøvet land. Sjelden og fornem lesning.
                                                                                                            
Les hele anmeldelsen her

”Utvilsomt et mesterverk innen moderne europeisk litteratur”, skrev Aftenpostens anmelder om Musa Mutaevs første samling tsjetsjenske fortellinger, ”Kuntas skygge” (2007). Nå kommer Mutaev med et nytt bind fortellinger fra tsjetsjensk kultur, historie og samtid, og med ytterligere alen lagt til sin litterære vekst. ”Inntil morgendagen kommer” er blitt en gripende og inntrengende bok, og tittelen indikerer kanskje en viss optimisme.

Den tsjetsjenske historie er dramatisk, helt opp til våre dager. Krig og brutalitet har vært en rød tråd i forholdet til Russland, Sovjet og Russland igjen. Denne erfaringen finner naturlig nok en klangbunn i Musa Mutaevs fortellinger. Men hans perspektiv er videre, og i ”Inntil morgendagen kommer” han lodder også dypt i den tsjetsjenske, islamske kulturen. I en av fortellingene, ”Vanære”, skildrer han arbeidet til såkalte shariagarder i dagens Tsjetsjenia: En ung vakker kvinne blir utsatt for æresdrap og begravd levende av sin egen familie, etter å ha blitt avslørt i å ha et fysisk kjærlighetsforhold til en eldre, gift mann. Mannen går også en ublid skjebne i møte.

Musa Mutaev kom til Norge som fribyforfatter i 2004, direkte fra en flyktningeleir i Ingusjetia, og bor og arbeider nå i Trondheim. Han skriver på tsjetsjensk, og tekstene hans blir først oversatt til russisk før de finner sin endelige form i Alf B. Glads gode norske oversettelse. Den norske utgaven er tekstenes originalutgivelse.

Dette omfattende oversettelsesarbeidet ville knapt vært mulig uten velvillig økonomisk støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Norsk Kulturråd


Kritisk blikk på skolematematikk

Aftenposten: Velskrevet og humoristisk kritikk av skolens matematikkundervisning. (...) Boken er et fint bidrag til norsk skoledebatt som bør provosere ikke bare mattelærere, men også realister og skolepolitikere til debatt og ettertanke.
 

Bergens Tidende: Ødegaard har skrevet en lettlest, engasjerende bok. Godt rotfestet i forfatterens egen lærerpraksis fremstår dette som et høyst relevant bidrag – ikke bare for dagens og morgendagens lærere, kanskje enda mer for foreldre, for alle dem som ser skolepolitikk som vesentlig, og ikke minst for reformvillige politikere.

Les anmeldelsen her

NTB-intervju med forfatteren: Vil gjøre matematikkfaget mer forståelig

Les hele intervjuet her

Kunnskapsdepartementet: Veldig interessant

Les BA-intervju med statssekretæren
 Les intervju med forfatteren i BA

Tangenten (Tidsskrift for matematikklærere i norsk skole): Boken anbefales både for lærere. foreldre og elever med litt fartstid. Den er også skrevet slik at latteren vil sitte løst hos leseren.

 

”Jeg ble skjelven av algebra, og svett i håndflatene bare jeg så en brøk”, har Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg uttalt. Han ble etter hvert statsminister. I denne boken stiller forfatteren spørsmål om hvorfor så mange dyktige mennesker mislykkes i skolens matematikkundervisning.

Lektor Per Ødegaard (f. 1946) er en av de mest erfarne matematikklærere i norsk grunnskole. Han har 40 års undervisningsbakgrunn fra ungdomsskole og voksenopplæring, og har i en årrekke vært øvingslærer og fagdidaktikklærer ved lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen. Nå har han skrevet en bok der han tar et kraftig oppgjør med norsk skolematematikk.
I boken ”Kan vi dele tall slik vi deler epler?” reflekterer han kritisk over et fag med store mangler og liten relevans til verden utenfor skolestua. Gjennom humørfylte anekdoter og historier fra egen skole- og studietid og lærergjerning, utdyper han sitt gjennomgående kritiske syn på skolematematikken.

Forfatteren understreker som viktig for en demokratisk utvikling av samfunnet, at alminnelige mennesker er i stand til å omgås matematikk aktivt og analyserende. Han mener at alle bør være i stand til å forstå, ta stilling til og handle i og med matematikken slik den manifesterer seg, synlig og usynlig, i kultur og samfunn.

Han lanserer sitt forslag til hvordan skolematematikken kan gjøres til en meningsfull aktivitet for alle.

En aktuell bok i norsk skoledebatt, som henvender seg til oss alle.
 


Kulturhistorisk pionerarbeid fullført


Aftenposten: I likhet med de to foregående bøker i trilogien gjør forfatteren også her overbevisende dykk i 1600-tallsmenneskenes forestillingsverden. (...) Broad Ways Burgher er en fin avrunding av en utmerket romantrilogi.
 

Bergens Tidende: Vellykket historisk verk fra 1600-tallet, om romsdøl som går fra å være et gudsord fra landet til å bli suksessfull handelsmann i New York.

                                                                                                                                 Les hele anmeldelsen her

Adresseavisen: Den leseverdige trilogien om utvandreren Hans Olsson fra Romsdalen på 1600-tallet er i havn. (...) Hollen er alltid best når han griper rett inn i tidens moral-og kulturkonflikter, da oppleves heller ikke distansen på 350 år som noe paradoksalt.

Les hele anmeldelsen her

Romsdals Budstikke: ...eit omfattande arbeid frå Hollen si side. Han må ha gjennomført ei imponerande mengde research. (...) På dette viset kan stoffet nærmast fungere som ei alternativ lærebok i historie. (...) Hollen kan sitt forfattarfag, og skal ha respekt for at han drista seg ut på dette spenstige prosjektet

Dagbladet: Leseverdig trilogi. (...) Hollen er god på historisk research, og det er mye ukjent stoff her.

Med Broad Ways Burgher fullfører John Hollen den historiske romantrilogien om norsk utvandring til Nederland og deretter til de nederlandske besittelser i Amerika på 1600-tallet. De første bindene, Dødens gjøglere (2005) og Mammons barn (2007), ble møtt med rosende kritikerord, og betydelig interesse fra et faghistorisk miljø som i svært liten grad har interessert seg for dette kapitlet i norsk utvandrerhistorie.

I trilogiens siste bind møter vi den knapt tredve år gamle Hans Olsson idet han sommeren 1660 går i land i Ny Amsterdam. Som kompanjong i det amsterdamske handelshuset Visser, har han nå ansvaret for å ivareta handelshusets interesser på den andre siden av storhavet. En dramatisk tid venter, privat, sosialt, forretningsmessig og politisk. Hans kristne tro blir utfordret daglig, men han vil opp og frem i det nye landet, som Hans etter hvert betrakter som en Edens hage.    

Romanen slutter i 1692, med den respekterte burgher Hans Olssons refleksjoner over et mangslungent og rikt liv, nå godt plassert i sitt velstående hjem på Broad Way, hovedgaten på sørspissen av Manhattan. 

Om ”Dødens gjøglere” 2005:

Aftenposten: Han overbeviser stort. Hollen turnerer (...) med gjennomført sikkerhet og konsekvens. Forsøket på å ta København i 1659 ender (som kjent) med en katastrofe for den svenske hæren. Skildringen av de redslene som utspiller seg utenfor bymurene, er noe av det beste jeg har lest av denne type litteratur.

 Om ”Mammons barn” 2007: 

Aftenposten: Det mest slående med ”Mammons barn”, som ved forrige bok, er Hollens evne til innforlivelse med 1600-tallets idéverden og mentalitetshistorie. (...) John Hollen holder koken. Trilogien tegner fint.

 Adresseavisen: Romanens mest interessante partier er fokusert på 1600-tallets kunst- og filosofiverden. (...) Scenene der Hans møter maleren Rembrandt er kostelige; her fletter Hollen inn kunsthistorie i spann med to forskjellige menneskers oppfattelse av tiden de lever i. Spennende!


Muntre skolekåserier til ettertanke

Dagbladet: Humoristisk, gjenkjennelig og skremmende om en lærers hverdag.

                                                                               Les hele anmeldelsen her

Adresseavisen: Morsom, syrlig, men også en varm tilstandsrapport fra norsk skolehverdag. Trondheimslæreren Espen Lund (har) skrevet en liten bok med små, treffende kapitler; en vitaminpille som bør leses av flere enn hans kolleger på lærerværelset.

                                                                            Les hele anmeldelsen her

Bladet Utdanning: ‘Litt på ½ tolv’ er ei morsom bok som får leseren til å dra på smilebåndet, ikke bare en gang, men flere. Jeg unner virkelig lærerne å lese den. Kanskje den også kan gi tips til en planleggingsdag for ettertanke og debatt. Men enda viktigere tror jeg det er at byråkrater og politikere får ‘Litt på ½ tolv’ i julegave, med ordre om å lese den. Da først forstår de kanskje hvorfor Norge ikke er på topp i PISA-undersøkelsen.

                                                                 Les hele anmeldelsen her

Bok & Samfunn: Det er fornøyelig å lese Lunds debutbok. 

Høgskoleavisa:  ’Litt på halv tolv’ (…) burde vært pensum på lærerutdanninga, og ikke minst i skoleadministrasjonen.

 

Møt Erling, en trettiseks år gammel lærer i barneskolen. Han er hovedpersonen i denne samlingen skjønnlitterære kåserende fortellinger fra norsk skolehverdag, sett med en lærers øyne.

I disse øynene er elevene selvsagt viktige og en naturlig del av skolens liv, men enda viktigere er lærerne, deres gleder og ikke minst sorger. Erling ser gjerne ikke lenger enn sin egen nesetipp. Litt på halv tolv er en bok fylt av humor og velutviklet selvironi. Bokens forfatter, Espen Lund, selv en erfaren lærer i norsk barneskole, er glad i sitt yrke og sine kolleger, men som det heter: Den man elsker, tukter man! Piskesnerten svir riktignok ikke med det samme, den kiler heller lattermusklene, men så siger kanskje en selvkritisk refleksjon inn.

Ifølge Erling er mange læreres hverdag fylt av flere sorger enn gleder. Derfor blir lærere fort slitne. Blant annet må de gå på mange møter, for å diskutere store og små spørsmål, fra omfattende læreplaner til hva slags type blyanter skolen skal bruke. Her er et bilde av den omfattende møtevirksomheten i forkant av skoleårets start: ”Vi bruker dagene før elevene kommer til å legge planer. Vi legger timeplan, halvårsplan, romplan, inspeksjonsplan, aktivitetsplan, ukeplan, individuelle planer, prosjektplan og ikke minst: kaffekokingsplan. Det finnes ikke noe som ikke kan planlegges av oss lærere. Kollega Mette planlegger også sitt privatliv i løpet av disse dagene. Hun lager frisørplan, handleplan, vaske huset-plan og juleforberedelsesplan”. 

Aldri før er skolens hverdagsliv skildret på en slik munter måte i en bok. Her er skolelivet bakenfor alle politiske skolereformer og pedagogiske (mote)retninger. Her møter vi prakteleven og urokråken, som helst vil sitte på toppen av et skap mens undervisningen pågår. Her er den engasjerte læreren, som vil det beste for elevene, og lærere som er mest opptatt av om kaffen er klar på personalrommet og alt som er skjevt og skakt med skolen og rektor.

Espen Lund er en glimrende forteller - med selvironi, glimt i øyet og et skarpt blikk for hverdagens hendelser i norsk skole. Blikket hans fanger inn klasserommet, skolegården, lærerværelset og kontaktpunktene mellom skole og hjem. Litt på halv tolv kaller på latteren, og maner til ettertanke. Den kan skape debatt. Skolen er en institusjon vi alle har et forhold til, som elever, foreldre, ansatte. Derfor angår denne boken oss alle.

Litt på halv tolv bør være et apropos til debatten om kvalitetsnivået i norsk skole. Den er ingen fagbok, men god lesning, rett og slett. Boken henvender seg til alle som har lært å lese.


Håkon Bleken med penn og pensel 

Dagbladet: Behersker ordets kunst.

Håkon Bleken er en av Norges fremste og mest markante billedkunstnere. Han er også en glimrende aforistiker, med en skarp og ofte nådeløs penn. Nå har han samlet sine beste aforismer og et representativt og rikt utvalg malerier og grafiske trykk i bokform. Boken “Avtrykk. Ord. Bilder” er et kunstverk i seg selv.

Her møter vi ikke bare billedkunstneren Håkon Bleken, som gjerne blir kalt en litterær maler, fordi han ønsker å fortelle historier i arbeidene sine; her trer også den poengterte skribenten, aforistikeren, frem.

I bokens forord skriver Håkon Bleken om forskjellen mellom maleriet og teksten som uttrykk, og antyder at i teksten står kunstneren kanskje enda naknere frem. Boken inneholder aforismer og tekster om livets vilkår, og om kunsten og kunstnere. Håkon Bleken kan være krass med sine ord, men også humoristisk. Selvironien er befriende til stede, for eksempel her:  

Jeg må hvile på mine laurbær, sier mange,
men det kan jeg ikke, for de stikker sånn.

 Å lese Håkon Blekens tekster sammenstilt med bilder i en spennende form, vil kunne åpne for større forståelse og innsikt i hans kunstneriske univers og samfunnsengasjement.

I en alder av 78 år erkjenner han også at han selv er kommet såpass langt i livet at det er på tide å foreta en opprydning, og en oppsummering. En av konklusjonene er:

 Det gjelder å leve
slik at man greier å dø.

“Avtrykk. Ord. Bilder” er Håkon Blekens andre bok. Communicatio Forlag hadde gleden av å utgi boken“Mellom fargene. Nedtegnelser” i 2002.

Om denne boken skrev pressen:

“Den fremragende billedkunstnerens bok er fylt av nedtegnelser gjennom mange kunstnerår, i form av aforismer og meninger. Treffende, tankevekkende og ikke sjeldne beske. Bleken kler av og på samfunnstrekk han liker og misliker. Illustrasjonene gjør dette til en bokperle”.

Harald Stanghelle, Aftenposten

“…en rikdom av spennende iakttagelser, finurlige funderinger og drømmeaktige ‘stream of consciousness’-tekster. Den magiske realismen overrasker ikke med tanke på kunstnerens forankring i surrealismen. Høydepunktet er ‘Vandring med Munch’, som sier mye om å se. Ellers kan også kunstneren være bitende ironisk når det gjelder fenomener og holdninger i det kulturfattige og nyrike Norge. Bra ernæring!”

Harald Flor, Dagbladet

 

Spesialtilbud

Communicatio forlag har gleden av å tilby et signert eksemplar av Håkon Blekens bok ”Avtrykk. Ord. Bilder” sammen med to eksklusive grafiske trykk, nummerert 1 – 100/100, format 18 x 26 centimeter. Trykkene er ikke innrammet.

Pris: 3. 000 kroner.

I tillegg kommer eventuelle fraktomkostninger.

Bestilling skjer ved henvendelse til forlaget. Klikk på ”Bestilling” i venstre felt på denne siden.


Biografi om teatersjef
Henry Gleditsch (1902 – 1942)

Adresseavisen:  Heltedrama i tre akter.

 

Communicatio Forlag har gleden av å presentere den første biografi om Henry Gleditsch, teatersjefen ved Trøndelag Teater i Trondheim som ble arrestert og skutt av den tyske okkupasjonsmakten 6. – 7. oktober 1942. Han ble knapt 40 år gammel.

Denne boken er et pionerarbeid.

Forfatteren Thoralf Berg er teaterhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Henry Gleditsch ble stående som den fremste representant for norske teatres motstandskamp under den andre verdenskrig, et tema som er sørgelig underbelyst i den historiske litteraturen. Han var den mest opposisjonelle av alle norske teatersjefer, og kom derfor til å spille en nasjonal lederrolle i teatrenes motstandsarbeid. Og han betalte en høy pris for sin innsats.

I biografien ”Henry Gleditsch. Skuespiller. Teatergründer. Motstandsmann” tegner forfatteren Thoralf Berg et levende portrett av Henry Gleditsch, som ble skutt ved Falstad konsentrasjonsleir sammen med ni andre sonofre fra Trondheim. Gleditsch, oppvokst i en lektorfamilie på beste vestkant i Oslo, startet som skuespiller, og spilte på ulike scener i hovedstaden, i Bergen og i Trondheim. Han ble gjerne brukt i sjarmørroller. I 1937 fremsto han som teatergründer, mannen som fikk Trøndelag Teater på bena på permanent basis. Teatret fyller derfor 70 år høsten 2007.

Da Norge ble okkupert 9. april 1940, var Henry Gleditsch fra første stund i tottene på okkupasjonsmakten. Hans kontinuerlige provokasjoner og faste motstandsholdning gjorde ham mislikt blant NS-medlemmer og den tyske okkupasjonsmakten. Trondheims befolkning elsket og beundret ham. Biografien gir en inngående skildring av denne livsfarlige balansegangen på slakk line. At Henry Gleditsch til slutt ble arrestert, kan umulig ha kommet som en overraskelse på ham selv.

Forfatteren dokumenterer nye opplysninger om hvem som var drivkraften bak arrestasjonen og henrettelsen av Henry Gleditsch. Disse opplysningene vil nok komme overraskende på mange.


Ergoterapi for
barn med
cerebral parese
Tekstutdrag


Fascinerende japansk dikterunivers

Dagsavisen: Betydelig novellekunst.

Adresseavisen: Katter som snakker, eikenøtter i rettssak, rev og jordgud med felles forelskelse i en vakker ungpikebjørk; det meste kan skje i denne boken. (...) ...en liten samling noveller med basis i japanske folkeeventyr tilgjengelig på norsk, og det blir man en anelse askeladdensk animert av. (...) ... oversettelsen har gått på blanke skinner hele veien.
 

Dikteren Kenji Miyazawa (1896 – 1933) presenteres nå for første gang på norsk, med fem noveller i samlingen ”En natt på Melkeveien Jernbane”. Han står i en unik posisjon innen japansk litteratur. Over sytti år etter sin død er han mer populær enn noensinne, og har også de siste årene fått sitt posthume internasjonale gjennombrudd, med oversettelser til de store verdensspråk.

I hjemlandet blir Kenji Miyazawa lest av barn, unge og voksne, hans fabulerende og filosofiske litteratur inspirerer også punkrock-band, skapere av tegneserier og filmskapere innenfor den japanske animasjonstradisjonen anime.

Egne livserfaringer preger hans diktning, likeså en sterk buddhistisk overbevisning. Han hadde stor kjærlighet til og respekt for naturen, og et bredt intellektuelt interessefelt, fra astronomi til botanikk og musikk.

Miyazawa kretset ofte om døden i sine tekster, som for eksempel i sitt lengste verk, ”En natt på Melkeveien Jernbane”, tittelnovellen i denne samlingen, som ble skrevet etter at hans kjære søster døde.

Med denne novellesamlingen får endelig et norsk publikum mulighet til å møte Kenji Miyazawas fascinerende dikterunivers.

Novellene er oversatt av Solrun Hoaas.

Boken er innkjøpt av Norsk Kulturråd.


Inntrengende bok
om å leve med kreft

Østlendingen: ...formidler Berge sin historie på en åpen, levende og innsiktsfull måte. Det er vanskelig ikke å bli grepet av hans kamp mot kreften...

                                                                          Les hele anmeldelsen her

Adresseavisen: "I kampens hete" er blitt et gripende portrett; forfatterne lykkes med å skrive fram ikke bare håndballspilleren, men også mennesket Christian Berge. Tankevekkende, og noe å lære av for oss alle. 

Aftenposten: ...dønn ærlig og åpen.., gråt, frykt og fortvilelse, men også latter og optimisme.

 
Hamar Arbeiderblad: Åpen, ærlig, usminket og usedvanlig sterk historie.

Christian Berge (35) er en av de fremste håndballspillere Norge har frembragt, og ble en av de største stjernene i tysk bundeliga, verdens beste og mest krevende liga i herrehåndball. Så, i 2004, slår lymfekreften til, og livet byr plutselig på en adskillig tøffere kamp enn utfordringene han hittil har møtt på banen. Men han vil tilbake som stjernespiller på SG Flensburg-Handewitt, en av toppklubbene, og den innstillingen blir den viktigste motivasjonsfaktoren for å bli frisk. Etter at strålebehandlingen er fullført, kommer han også tilbake på banen, bare for å oppleve at nye kreftkuler slår ut, og en omfattende utredning og cellegiftkur står for tur. Når denne er fullført, vil han igjen tilbake på håndballbanen, og greier det, men innser raskt at kroppen ikke lenger vil tåle det fysiske og psykiske råkjøret som bundesligaspill innebærer. I tillegg kommer andre plager, trolig utløst av de totale belastningene han har vært gjennom, Tinnitus og Mèniéres sykdom.

I kampens hete forteller om det tittelen indikerer: Et ungt menneske og hans lille families kamp mot kreften. Boken viser hvilken styrke Christian Berge hentet i idrettsmannens psyke, og den byr på en vakker kjærlighetshistorie hvor Christian Berges kone, Turid, spiller en hovedrolle. Hva hun synes å ha betydd for ektemannen, som primært var opptatt med sitt, kan knapt overvurderes.

I kampens hete er en dypt menneskelig, ærlig og usentimental bok, som formidler innsikt og optimisme. Den har naturlig nok en alvorlig grunntone, men sprudler også av humor, særlig den galgenhumoristiske sorten.

Christian Berge er nå spillende, ansvarlig trener for eliteserieklubben Elverum Håndball.

Boken er skrevet i et samarbeid med journalist Tore Sæther.


"Kreftkrigeren" 
ble pensum

"Kreftkriger" Hans Petter Mittet tapte sykdomskampen, men boken han etterlot seg er blitt pensum for legestudenter i Trondheim.

– Det setter jeg pris på. Vi som skal bli leger, kan lære mye av en slik bok, sier Ane Marie Anderson (20).

Les mer på Helsebygg
 Midt-Norges nettsider