Hege Arstad:

Gal…jeg? Nei, bare litt spiseforstyrret, 2002 – 298 kroner

ISBN 82-92400-02-8

Hege Arstad er en 31 år gammel kvinne, som veier omkring 30 kilo. Hun har slitt med spiseforstyrrelser siden hun var en liten jente. I sin ungdom var hun en meget talentfull håndballspiller. I 1999 startet hun på journaliststudier, men måtte avbryte på grunn av spiseforstyrrelsene.

Hege Arstad forteller i denne dokumentarboken om sin kamp mot sykdommen. Den sentrale del av historien utspiller seg på Modum Bad våren 2000, men vi følger forfatterens kamp helt frem til i dag. Hun leter etter årsaker til spiseforstyrrelsene, og gradvis avdekkes mulige forklaringer og vonde, dramatiske episoder som har vært fortrengt dypt ned i underbevisstheten.

Spiseforstyrrelser er et stort, og i mange tilfeller livstruende problem for et stort antall mennesker, ikke minst unge jenter. Det finnes også romantiske forestillinger om spiseforstyrrelser, og om muligheten til å leke med sykdommen. For Hege Arstad er sykdommen blodig alvor; hun vet utmerket godt at hun balanserer på stupet. Rasjonelt erkjenner hun alvoret, men når hun står foran speilet overtar de vanskelige følelsene, og hun ser et fettberg. 

Hege Arstad forteller konkret, detaljert og rått. Paradoksalt nok fremstår likevel ikke historien bare som trist. Hege Arstad har en velutviklet galgenhumoristisk sans, som også får leseren til å le – ikke av henne, men med henne.

Hege Arstad gir oss et sjeldent rystende innblikk i spiseforstyrrelsens helvete. Etter at boken utkom er hun blitt invitert til blant annet utdanningsinstitusjoner innen helse- og omsorgssektoren, slik at et vordende helsepersonell kan få møte spiseforstyrrelsene ansikt til ansikt. Det har vært sterke og givende møter. 

”Gal…jeg? Nei, bare litt spiseforstyrret” er en viktig bok også for det profesjonelle helse- omsorgsapparatet for spiseforstyrrede.
 

Bokanmelderes vurderinger:

”…både et litterært og, vil jeg hevde, et vitenskaplig bidrag til spiseforstyrrelsens problem. Boken er selvbiografisk, og gir leseren et sjelelig jordskjelv som nærmer seg 8 på Richters skala. Teksten formidler opplevelsen av hvordan de sjelelige krefter fullstendig kan ta makten over et menneske, og føre det inn i et fysisk og psykisk helvete nesten uten håp. Den er skrevet i en nådeløs direkte stil, med en ironi som viser det nære slektskap mellom humor og tragedie. (…)Hege Arstad makter å formidle en situasjonsbeskrivelse fra dette helvete som er så underholdende, at en leser kan bli skamfull over å sitte i godstolen og lese som om det skulle være en kriminalroman. Teksten er også lærerik. Som vitenskaplig bidrag er den vesentlig i skildringene av symptomene og gjennom sin blottstillelse av manglende faglig mestring. (…) Boken er både et nødrop og et varsko. 

        Professor Jan Brøgger, Adresseavisen

”...vi anbefaler boken på det sterkeste. Den er utfordrende lesning, enten du er helsepersonell, selv har en spiseforstyrrelse, kjenner noen som har det eller bare vil utvide din almene forståelse for en lidelse som mange sliter med”.

         Lommelegen.no – Anbefalt bok

”…personlig, sterk, trist og gripende”.

Kvinnekraft, medlemsblad for Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser

"Et postkort fra helvete”.

         Nordlys

"En rystende beretning”

         Magasinet Henne

”…en usedvanlig treffende beskrivelse av tilværelsen på en institusjon for de friskeste syke. (…)Hun er i det ene øyeblikket sjefete og suveren, det neste er hun liten og fortvilet og redd. Hun balanserer mellom å ta situasjonen på kornet, og å være alvorlig uten å bli patetisk. (…) Det er et modig prosjekt Arstad har begitt seg ut på, og gjennomført. Hun gir oss ingen happy-ending-sykehistorie, hun er fremdeles alvorlig syk når boken ligger i bokhandelen. (…) Den er skrevet så treffende og morsomt at det er lett å glemme alvoret.(…) et usedvanlig godt språk … formidler situasjonen på en utmerket måte”.

          Morgenbladet