Fartein Horgar

Skipsbiblioteket
Dikt

64 sider (heftet)
Kr: 179,-
ISBN 8292400230

Godmodig bisterhet

”Skipsbiblioteket” av Fartein Horgar (f. 1955, deb. 1980) er egentlig nærmest for en prosafortelling å regne – så er da også Horgar først og fremst romanforfatter – men det finnes en umiddelbarhet her som likevel gjør uttrykket lyrisk. I episk retning peker f. eks. rammefortellingen om ”han” og ”hun” på en tilsynelastende øde strand: Midt i en hyrdestund i sanden blir de avbrutt av noe i synsfeltet – en mann? Et spøkelsesskip? Skyggen  av en fugl? Himmelsk vrakgods? Det er Robinson Crusoes (Columbus’, Leiv Erikssons osv) velkjente angstfylte fornemmelse av at noen har vært her før. Den lange midtdelen tar form av en guidet tur gjennom ”skipsbiblioteket”, i noe som kanskje kan kalles et kosmisk museumsskip som tilbyr et panorama over alle tidsaldre:

En verdensomseiling
under havet oppslått
for høytlesning
på bordplaten.

Og – tør nesten ikke si det –
helt for enden
av melkeveien
en bensinstasjon.

I likhet med Jorge Luis Borges’ visjon av verden som bibliotek er det altså – også – en høyst konkret boksamling: Moby-Dick, familiebibelen fra 1854, et pornografisk verk av nyere dato (kanskje Horgars egen håndbok i pornografi fra 2003?). Om ikke akkurat ”Pornografens vyer om et glimt av Gud”, er det følgende iallfall en litterært effektfull nekrofili:

Ja, de lå faktisk slik da
de ble funnet,
i gjerningsøyeblikket.

Ja, med tanngarden
mot hverandre.

Ja, med øyehulene
fylt av lys.

Ja, nakne, som om de hadde
noe å skjule.

Ja, uten en bekymret rynke
i pannen.

Ja, knoklene ømt ramlet
inn i hverandre.

Det er en slags godmodig bisterhet og illusjonsløs livsklokskap i den stemmen som taler til oss her – et menneske som har gitt opp ”jakten på den perfekte / følelsen”. I det hele tatt har boken noe humoristisk, romslig og uvørent ved seg som gjør den sjarmerende og troverdig. 

Steinar Sivertsen, STAVANGER AFTENBLAD